Dommernes bok 20:7
Se, alle dere Israels barn, kom nå med råd og avgjør saken her og nå.'
Se, alle dere Israels barn, kom nå med råd og avgjør saken her og nå.'
Se, dere er alle israelitter; kom nå med råd og beslutning her.
Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.
Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; kom med råd og si hva dere mener.
Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.
Her står dere alle, Israels barn; diskuter og gi råd her og nå."
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, dere er alle Israels barn; gi oss deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, alle dere israelitter, gi nå råd og beslutning her!»
Now, all you Israelites, give your verdict and advice here and now.
See, alle I ere Israels Børn; taler tilsammen og beraadslaaer eder her.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.
Behold, you are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, alle dere Israels barn, gi her deres råd og oppfordring.
Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
Her er dere nå, Israels barn; gi nå deres råd om hva som bør gjøres.
Beholde, here are ye children of Israel: aduyse you well, and take this matter in hande.
Behold, ye are al children of Israel: giue your aduise, and counsell herein.
Beholde ye are all children of Israel, geue your aduice and counsel herein.
Behold, ye [are] all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
lo, ye `are' all sons of Israel; give for you a word and counsel here.'
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Here you all are, you children of Israel; give now your suggestions about what is to be done.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel."
All you Israelites, make a decision here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, tok tak i sin medhustru og delte henne i tolv deler og sendte dem til alle Israels grenser.
30Alle som så det, sa: ‘Slikt har aldri hendt eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra landet Egypt til i dag. Tenk over det, rådfør dere og tal.’
5Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
6Så tok jeg min medhustru, kuttet henne opp i deler og sendte deler til alle områdene i Israels arv, for de har gjort en skamløs og nedrig handling i Israel.
8Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss går hjem til sine telt, ingen av oss vender tilbake til sitt hus.'
9Dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal trekke lodd over den.'
10Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, samstemt som én mann.
12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
13Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
3Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'
11Jeg gir rådet at hele Israel blir samlet til deg fra Dan til Be'er-Seba, like tallrike som sanden ved havet. Du selv må gå i kampens spiss.'
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
19Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud være med deg. Vær du folkets representant hos Gud og bring sakene deres fram for Gud.
20Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
13Velg kloke, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, og jeg vil sette dem til ledere over dere.
14Dere svarte meg og sa: Det er et godt forslag.
1Så gikk alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og hele Gileads land, til Herren ved Mispa.
9Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»
10Deres små barn, deres kvinner og den fremmede som er i deres leir, fra vedhuggeren til den som øser vann for dere.
6Se, Israels fyrster, hver kraftig mann, har i deg vært opptatt med å utøse blod.
24‘Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. La meg bringe dem ut til dere nå. Misbruk dem og gjør med dem som dere synes best. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe skamfullt.’
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
11Du skal steine ham til døde, fordi han forsøkte å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, av slavehuset.
6Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
21Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen Israels familiehøvdinger og sa:
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
18De dro opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra først til strid mot Benjamin-sønnene?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»
6Og se, en mann fra Israels barn kom med en midjanittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
20Overgi noe av din ære til ham, slik at hele Israels menighet kan adlyde ham.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
2Ta hevn for israelittene over midianittene; deretter skal du samles til ditt folk.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
19Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel, og du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?'
27Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: 'Sett hver mann sitt sverd ved hoften. Gå frem og tilbake i leiren fra port til port og slå i hjel hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.'
21Dere skal dele dette land mellom dere etter Israels stammer.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
9Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
16På den tiden ga jeg deres dommere dette påbudet: Hør mellom brødrene deres og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror eller den fremmede som bor hos ham.
16"Hør nå Herrens ord: Du sier: 'Profetér ikke mot Israel, preik ikke mot Isaks hus.'"
23Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
7Stå nå fram, så jeg kan føre sak mot dere for Herrens ansikt om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot dere og deres fedre.