2 Krønikebok 33:13
Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til ham, og Gud hørte bønnen og førte ham tilbake til Jerusalem og hans rike. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
He prayed to Him, and the LORD was moved by his entreaty and heard his plea. He brought Manasseh back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD is God.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
Ja han bad til ham, og han bønhørte ham og hørte hans Bøn, og førte ham tilbage til Jerusalem, til hans Rige; da kjendte Manasse, at Herren han var Gud.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han ba til Herren, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren virkelig er Gud.
And he prayed to him, and he was entreated of him and heard his supplication, and brought him back to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han lot seg bevege av ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem i sitt rike. Da forsto Manasse at Herren var Gud.
Han bad til Gud, og i svar på hans bønn lot Gud ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren var Gud.
and prayed and besoughte him. Then herde he his prayer, and broughte him agayne to Ierusalem to his kyngdome. And Manasses knewe that the LORDE is God.
And prayed vnto him: and God was entreated of him, and heard his prayer, and brought him againe to Ierusalem into his kingdome: then Manasseh knewe that the Lorde was God.
And made intercession to him: and God was intreated of him, and hearde his prayer, and brought him againe to Hierusalem into his kingdome: and then Manasse knewe that the Lorde was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he [was] God.
He prayed to him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh he was God.
and prayeth unto Him, and He is entreated of him, and heareth his supplication, and bringeth him back to Jerusalem, to his kingdom, and Manasseh knoweth that Jehovah -- He `is' God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And made prayer to him; and in answer to his prayer God let him come back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh was certain that the Lord was God.
He prayed to him; and he was entreated by him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh was God.
When he prayed to the LORD, the LORD responded to him and answered favorably his cry for mercy. The LORD brought him back to Jerusalem to his kingdom. Then Manasseh realized that the LORD is the true God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere på avveie til å gjøre mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde tilintetgjort foran Israels folkeslag.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
11Derfor førte Herren Assyrerkongens hærførere mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med lenker av bronse, og førte ham til Babylon.
12Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
17Folket fortsatte å ofre på høydene, men bare til Herren, deres Gud.
18De øvrige hendelser i Manasses liv, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, er nedskrevet i Israels konges annaler.
19Hans bønn, hvordan Gud ble beveget av ham, alle hans synder og de steder hvor han bygde høyder og satte opp Asjerastolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, er skrevet i seernes krønike.
20Manasse ble gravlagt med sine fedre, og de begravde ham i hans egen hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.
15Hiskia ba til Herren og sa:
6Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du alene er Herren.»
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, fordi du har bedt til meg om Sanherib, kongen av Assyria,
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3'Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som var godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
26Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
19«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd så alle jordens riker må vite at du alene er Herre.»
20Da sendte Jesaja, Amots' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt din bønn angående Sankerib, kongen av Assyria.»
23Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
1Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte femtifem år i Jerusalem.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, på samme måte som de avskyelige handlingene til nasjonene som Herren drev ut for Israels folk.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt med høy røst.
3Det skjedde etter Herrens ord mot Juda for å fjerne dem fra hans åsyn på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.
17Det som ellers er å fortelle om Menasje, alt han gjorde, og den synden han begikk, står oppskrevet i boken om Judas kongers historie.
15Så vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og han kom og stod fremfor ham og sa: "Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
9og sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn:
4Men i sin nød vendte de tilbake til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
20Da ba kong Esekias og profeten Jesaja, Amos' sønn, på grunn av dette, og de ropte til himmelen.
5Jeg sa: «Å, Herre, Himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og trofasthet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
15Og Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som sitter over kjerubene, du er Gud alene over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.»
4Joahas bønnfalt Herren, og Herren lyttet til ham, for Han så hvordan Israel ble undertrykt av Arams konge.
30så hør du fra himlene, der du bor, og tilgi og gi hver og en etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte, fordi du alene kjenner menneskenes barns hjerter.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, og han ble ikke fullstendig ødelagt. Også i Juda var det gode ting.
14Etter dette bygde han en ytre mur rundt Davids by, i vest, ved Gihonkilden i dalen, frem til Fiskporten, og den omkranset Ofel. Han forsterket muren mye og satte militære ledere i alle de befestede byene i Juda.
27Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.
8Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba for Herrens gunst? Så angret Herren det onde han hadde talt mot dem. Og vi gjør stor skade mot våre egne sjeler.
39da hør fra himmelen, fra ditt boplass, deres bønn og deres påkallelse, og utfør rett over dem, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
23På den tiden bønnfalt jeg Herren og sa:
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
33Om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
20Herren hørte til Hiskia og helbredet folket.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
11Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
25da hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det land du gav dem og deres fedre.
9Men de hørte ikke, og Menasje forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene Herren hadde ødelagt foran Israels barn.