Forkynneren 1:14

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jaging etter vind.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 2:11 : 11 Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
  • Fork 2:17 : 17 Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.
  • Fork 2:26 : 26 For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.
  • Fork 4:4 : 4 Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.
  • Fork 6:9 : 9 Bedre å se med øynene enn å begjære med sjelen. Også dette er forgjengelighet og et jag etter vind.
  • Fork 1:17-18 : 17 Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind. 18 For i stor visdom er det mye sorg, og den som øker kunnskap, øker smerte.
  • Sal 39:5-6 : 5 Herre, la meg vite min ende og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er. 6 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    10Alt mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke hjertet tilbake fra noen glede, for hjertet gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.

    11Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.

    12Så vendte jeg meg for å betrakte visdommen, også dårskapen og dumheten. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen, annet enn det som allerede er gjort?

  • 87%

    17Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.

    18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg arbeidet med under solen, for å etterlate det til et menneske som kommer etter meg.

    19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.

    20Så vendte jeg om og ga opp håpet på alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.

    21For det er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir sin del til et annet menneske som ikke har arbeidet for det. Også dette er forgjeves og en stor ondskap.

    22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?

    23Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.

  • 13Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som er gjort under himmelen. Gud har gitt menneskene en tung byrde å bære.

  • 86%

    1Dette er ordene til Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem.

    2'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.

    3Hva får et menneske ut av all den strev han arbeider med under solen?

  • 85%

    3Enda bedre enn begge er han som ennå ikke har blitt til, som ikke har sett det onde arbeidet som skjer under solen.

    4Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.

  • 85%

    7Jeg vendte tilbake og så tomhet under solen.

    8Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.

  • 84%

    15Det som er kroket, kan ikke rettes opp, og det som mangler, kan ikke bli talt.

    16Jeg talte med mitt hjerte, og sa: 'Se, jeg har forstørret og økt visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'

    17Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.

  • 8Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.

  • 81%

    9Hva nytte har den arbeidende av det han strever med?

    10Jeg så den plagen Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.

  • 81%

    15Jeg så alle de levende som går omkring under solen, sammen med den andre ungdommen som skal stå i hans sted.

    16Det er ingen ende på alle menneskene, for alle dem som har vært foran dem, og de senere vil heller ikke glede seg i ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 81%

    8Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

    9Det som har vært, er det som skal være, og det som har skjedd, er det som skal skje. Det finnes intet nytt under solen.

    10Det er ingenting som kan sies om: 'Se, dette er nytt.' Det har allerede vært i evigheter, lenge før vår tid.

  • 80%

    16Da jeg anvendte mitt hjerte for å lære visdom og for å se arbeidet som gjøres på jorden, selv om man er verken dag eller natt uten søvn for øynene,

    17så jeg alt Guds verk, at mennesket ikke kan fatte det verk som blir gjort under solen. Om mennesker anstrenger seg i sitt forsøk på å forstå, finner de det ikke ut. Men hvis de vise sier de forstår, de kan ikke finne det ut.

  • 9Bedre å se med øynene enn å begjære med sjelen. Også dette er forgjengelighet og et jag etter vind.

  • 79%

    11For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, gjennom alle sine forgjengelige dager, mens han farer av sted som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter det under solen?

  • 1Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.

  • 78%

    9Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.

    10Da så jeg de onde bli begravet, men de kom fra det hellige stedet og ble glemt i byen hvor de hadde handlet slik; også dette er meningsløst.

  • 1Det er en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant menneskene.

  • 14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: Det er rettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de urettferdiges gjerninger, og det er urettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er meningsløst.

  • 13Dette har jeg også sett som visdom under solen, og den store betydning har den for meg.

  • 15Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.

  • 16Hele sitt liv spiser han i mørket, med mye sorg, sykdom og harme.

  • 22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?

  • 1Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.

  • 15Jeg har sett alt i min forgjengelighets dager. Det finnes rettferdige som dør i sin rettferdighet, og det finnes onde som forlenget livet i sin ondskap.

  • 3Dette er det onde under solen: At det finnes én skjebne for alle. Menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og de bærer dårskap i hjertet gjennom livet, og til slutt skal de dø.

  • 16Jeg så også under solen: På rettens plass var det ondskap, og på rettferdighetens plass var det ondskap.

  • 19For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.

  • 12Jeg innså at det ikke er noe godt for dem, annet enn å glede seg og gjøre godt i livet sitt.

  • 26For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.