Forkynneren 3:19
For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.
For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
For the fate of humans and the fate of animals is the same. As one dies, so dies the other; they all have the same breath, and humans have no advantage over animals, for everything is meaningless.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
Thi hvad som hændes Menneskens Børn, det hændes (og) Dyrene, og eens hændes (dem begge); som disse døe, saa døe (og) hine, og de have alle eens Aand, og Mennesket haver ingen Ypperlighed fremfor et (andet) Dyr, thi det er alt Forfængelighed.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskene, skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, dør også den andre; ja, de har alle én ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret, for alt er tomhet.
For that which befalls the sons of men also befalls beasts; one thing befalls them: as one dies, so dies the other; yes, they all have one breath; so that a man has no advantage over a beast: for all is vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
For det som skjer med menneskenes barn, det samme skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, så dør den andre; alle har én pust, og mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene; for alt er forfengelighet.
For menneskets barns skjebne og dyrenes skjebne er den samme. Døden til den ene er som døden til den andre, og alle har samme ånde. Mennesket er ikke høyere enn dyrene; for alt er meningsløst.
for it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, & as the one dyeth, so dyeth ye other: yee they haue both one maner of breth, so yt (in this) a man hath no preemynence aboue a beest, but all are subdued vnto vanite.
For the condition of the children of men, and the condition of beasts are euen as one condition vnto them. As the one dyeth, so dyeth the other: for they haue all one breath, and there is no excellency of man aboue ye beast: for all is vanitie.
For it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, euen one condition vnto them both: as the one dyeth so dyeth the other, yea they haue both one maner of breath: so that in this a man hath no preeminence aboue a beast, but are all subdued vnto vanitie.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all [is] vanity.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For an event `is to' the sons of man, and an event `is to' the beasts, even one event `is' to them; as the death of this, so `is' the death of that; and one spirit `is' to all, and the advantage of man above the beast is nothing, for the whole `is' vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
Because the fate of the sons of men and the fate of the beasts is the same. As is the death of one so is the death of the other, and all have one spirit. Man is not higher than the beasts; because all is to no purpose.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For the fate of humans and the fate of animals are the same: As one dies, so dies the other; both have the same breath. There is no advantage for humans over animals, for both are fleeting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Alt går til samme sted; alt var av støv, og alt vender tilbake til støv.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd stiger nedover til jorden?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
1Jeg la alt dette på hjertet mitt for å granske alt dette: At de rettferdige og vise og deres gjerninger er i Guds hender. Menneskene vet ikke hva som venter, enten kjærlighet eller hat, alt ligger foran dem.
2Det er én skjebne for alle, rettferdig og urettferdig, god og uren, den som ofrer og den som ikke ofrer. Den gode er som synderen, den som sverger en ed er som den som frykter å sverge.
3Dette er det onde under solen: At det finnes én skjebne for alle. Menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og de bærer dårskap i hjertet gjennom livet, og til slutt skal de dø.
4For den som er sammen med de levende har håp; selv en levende hund er bedre enn en død løve.
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De har ingen lønn mer, for deres minne er glemt.
10Alt som er, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er menneske, og han kan ikke stri med den som er sterkere enn ham.
11For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, gjennom alle sine forgjengelige dager, mens han farer av sted som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter det under solen?
12Deres graver blir hjem for evig, deres boliger fra generasjon til generasjon, selv om de kalte landeiendommene etter sine egne navn.
7Da vil støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.
15da ville alt kjød dø sammen, og mennesket ville vende tilbake til støvet.
2'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.
3Hva får et menneske ut av all den strev han arbeider med under solen?
16Det er ingen ende på alle menneskene, for alle dem som har vært foran dem, og de senere vil heller ikke glede seg i ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Men likevel skal han få kontroll over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med klokskap under solen. Dette er også forgjeves.
15Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
16For det er ingen varig erindring av den vise mer enn tåpen. I de kommende dager blir alt glemt. Og hvordan dør den vise som tåpen?
17Så hatet jeg livet, for jeg syntes det som skjer under solen var ondt for meg. Alt var forgjeves, som å jage etter vinden.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jaging etter vind.
14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: Det er rettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de urettferdiges gjerninger, og det er urettferdige som blir behandlet som om de hadde utført de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er meningsløst.
11Men når jeg så tilbake på alle mine gjerninger som mine hender hadde gjort, og på slitet jeg hadde brukt på å gjøre dem, se, alt var forgjeves og jag etter vind. Det var ingen fordel under solen.
9Det som har vært, er det som skal være, og det som har skjedd, er det som skal skje. Det finnes intet nytt under solen.
16Hele sitt liv spiser han i mørket, med mye sorg, sykdom og harme.
21For det er et menneske som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir sin del til et annet menneske som ikke har arbeidet for det. Også dette er forgjeves og en stor ondskap.
22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
23Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og være glad i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.
12Jeg innså at det ikke er noe godt for dem, annet enn å glede seg og gjøre godt i livet sitt.
4Mennesket er som et pust, hans dager som en svinnende skygge.
4Og jeg så at all strev og all dyktighet i arbeid kommer fra menneskers misunnelse mot hverandre. Dette er også tomhet og en jag etter vind.
9Alt dette har jeg sett, da jeg satte mitt hjerte til alt det arbeid som blir gjort under solen, en tid hvor menneskene hersker over hverandre til deres skade.
10Da så jeg de onde bli begravet, men de kom fra det hellige stedet og ble glemt i byen hvor de hadde handlet slik; også dette er meningsløst.
10Jeg så den plagen Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
1Det er en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant menneskene.
6Selv om han skulle leve tusen år to ganger, men ikke se noe godt, går ikke alle til samme sted?
7All menneskets strev går til munnen, likevel blir ikke sjelen mettet.
8Hva mer har den vise enn den tåpelige? Hva har den trengende av kunnskap, vandrende imot livets ansikt?
10Men når en mann dør, blir han svak; en menneske forsvinner, og hvor er han?
8Men om mennesket lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske de mørke dagene, for de vil bli mange. Alt som kommer, er tomhet.
17så jeg alt Guds verk, at mennesket ikke kan fatte det verk som blir gjort under solen. Om mennesker anstrenger seg i sitt forsøk på å forstå, finner de det ikke ut. Men hvis de vise sier de forstår, de kan ikke finne det ut.
20skal han gå til sine fedres generasjon, og de skal aldri mer se lyset.
15Hva som er nå har vært før, og hva som skal komme har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som har rømt.
15Jeg har sett alt i min forgjengelighets dager. Det finnes rettferdige som dør i sin rettferdighet, og det finnes onde som forlenget livet i sin ondskap.
10For han kan ikke leve evig, kan ikke unngå graven.
8Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.