Esters bok 9:27
fastsatte jødene og tok på seg og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de ufravikelig skulle holde disse to dagene etter alle foreskrevne regler, år etter år.
fastsatte jødene og tok på seg og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de ufravikelig skulle holde disse to dagene etter alle foreskrevne regler, år etter år.
fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
Så bekreftet jødene og forpliktet seg, for seg selv og sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, ikke å svikte, at de ville holde disse to dagene i henhold til deres skrifter, og til deres fastsatte tid hvert år;
stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
the Jews established and agreed, for themselves, their descendants, and all who might join them, that they would not fail to celebrate these two days every year, in the prescribed manner and at the appointed time.
godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
stadfæstede Jøderne og vedtoge det for sig og for deres Sæd og for alle dem, som føiede sig til dem, at Ingen maatte overtræde det, at de skulde holde disse to Dage efter deres Forskrift og efter deres bestemte (Tid) i alle og ethvert Aar,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselv unto them, so as it should not fail, that they would keep the two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their descendants, and upon all such as joined themselves to them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
fastsatte jødene, og påtok seg, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle svikte, at de skulle holde disse to dagene etter det foreskrevne, og etter den fastsatte tiden hvert år;
satte jødene fast og tok på seg og på sine etterkommere og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle opphøre med å holde disse to dagene etter deres skriv og etter deres tid, hvert eneste år.
ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,
gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
And the Iewes set it vp, and toke it vpon them and their sede, and vpon all soch as ioyned themselues vnto them, that they wolde not mysse to obserue these two dayes yearly, acordynge as they were wrytte and appoynted,
The Iewes also ordeined, and promised for them and for their seede, and for all that ioyned vnto them, that they would not faile to obserue those two dayes euery yeere, according to their writing, and according to their season,
And the Iewes ordayned, and toke it vpon them and their seede, and vpon all such as ioyned them selues vnto them, that they would not misse but obserue these two dayes yerely, according as they were written and appoynted in their season,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their [appointed] time every year;
the Jews ordained, and took on them, and on their seed, and on all such as joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing of it, and according to the appointed time of it, every year;
the Jews have established and received upon them, and upon their seed, and upon all those joined unto them, and it doth not pass away, to be keeping these two days according to their writing, and according to their season, in every year and year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
The Jews made a rule and gave an undertaking, causing their seed and all those who were joined to them to do the same, so that it might be in force for ever, that they would keep those two days, as ordered in the letter, at the fixed time every year;
the Jews established, and imposed on themselves, and on their descendants, and on all those who joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to what was written, and according to its appointed time, every year;
the Jews established as binding on themselves, their descendants, and all who joined their company that they should observe these two days without fail, just as written and at the appropriate time on an annual basis.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
29Da skrev dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai jøden med full autoritet for å stadfeste dette andre Purimbrevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongedømmet Ahasverus med ord om fred og sannhet,
31for å stadfeste disse Purimdagene på deres faste tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde påtatt seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og skrikene.
32Esters befaling stadfestet disse Purimdager, og det ble skrevet ned i boken.
15Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
16De andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg også for å beskytte livet sitt og få ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg både på den trettende og den fjortende dagen, og hvilte på den femtende dagen, og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor feirer jødene på landet som bor i landsbyer den fjortende dagen i måned Adar, med glede, fest, og en god dag, og sender gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, nær og fjern,
21for å påby dem å holde den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, år etter år,
22som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til festdag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og til de fattige.
23Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
3Og alle lederne i provinsene, satrapene, guvernørene og de som gjorde kongens arbeid, støttet jødene, for frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11Hvor kongen ga jødene som var i hver by lov til å samle seg for å beskytte deres liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrkene fra hvilket som helst folk eller provins som angrep dem, inkludert barn og kvinner, og å beholde deres eiendom.
12Dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13Skriftene skulle gis ut som en lov i hver provins, åpenbart for alle folkeslagene, slik at jødene kunne være forberedt på den dagen til å ta hevn over sine fiender.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjeringstid, kastet de pur, det vil si lot, foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke i kongens interesse å la dem være i fred.»
9«Dersom det behager kongen, la det bli skrevet en befaling om å ødelegge dem. Jeg vil veie ut ti tusen talent sølv i kongens tjenestemenns hender for å bringes til kongens skattkammer.»
12Så ble kongens skrivere tilkalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet i overensstemmelse med alt det Haman hadde befalt til kongens satraper og til lederne over hver provins og til folkets ledere i hver provins, i deres egne skriftsystemer og på deres egne språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Og brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, fra ung til gammel, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og plyndre deres eiendom.
14Et avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som en lov i hver provins, synlig for alle folk, for at de skulle være klare til denne dagen.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
8Skriv nå om jødene slik dere synes er best, i kongens navn og forsegl det med kongens ring, for et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ikke tilbakekalles.
9Kongens skrivere ble deretter innkalt på den tiden, i den tredje måneden, som er måneden Sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet nøyaktig slik Mordekai påla til jødene og til satrapene, guvernørene og herskerne over provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins på dens eget skriftspråk og til hver befolkning på deres eget språk, også til jødene på deres eget skriftspråk og språk.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17Og i hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans lov nådde frem, var det glede og jubel blant jødene, en fest og en god dag. Mange av folkeslagene i landet sluttet seg til jødene, for frykt for jødene hadde falt over dem.
29Og resten av folket, prestene, levittene, portvokterne, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som hadde kunnskap og forstand,
4Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
19De som hadde vendt tilbake fra eksilet, feiret påske på den fjortende dagen i den første måneden.
10Du skal holde denne forskriften til fastsatt tid, fra år til år.
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
8Enhver som ikke kom innen tre dager, i henhold til rådsmennenes og de eldres bestemmelse, skulle miste all sin eiendom og bli utstøtt fra de landflyktiges forsamling.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem på den tyvende dagen i den niende måneden. De satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnværet.
18Hver dag fra den første til den siste dag, leste han fra Guds lovbok, og de holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en festforsamling, slik foreskrevet.
3På den fjortende dagen av denne måneden, ved skumringstiden, skal de feire den til fastsatt tid, i samsvar med alle dens lover og forskrifter.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdets egg, og forårsaket ødeleggelse og død, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
13Neste dag samlet lederne for folkets familier, prestene og levittene seg til Esra, den skriftlærde, for å få innsikt i lovens ord.
32Og når folkene i landet bringer varer og korn til salgs på sabbaten, lovet vi å ikke kjøpe dem på sabbaten eller på en hellig dag. Vi lovet også å gi opp hvert sjuende år og ettergi enhver fordring.