2 Mosebok 24:17
Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
For Israels barn var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
The appearance of the LORD's glory was like a consuming fire on the mountaintop in the sight of the Israelites.
Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
Og Synet af Herrens Herlighed var som en fortærende Ild, øverst paa Bjerget, for Israels Børns Øine.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
And the facyon of the glorie of the Lorde was like consumynge fyre on the toppe of the hyll in the syghte of the childern of Israel.
And ye fashion of ye glory of ye LORDE was like a cosumynge fyre vpon the toppe of ye mount in the sight of the children of Israel.
And the sight of the glorie of the Lorde was like consuming fire on the top of the moutaine, in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the Lord, was like consumyng fire on ye top of the hill, in the eyes of ye children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD [was] like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the honour of Jehovah `is' as a consuming fire on the top of the mount, before the eyes of the sons of Israel;
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the glory of the Lord was like a flame on the top of the mountain before the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
Now the appearance of the glory of the LORD was like a devouring fire on the top of the mountain in plain view of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Moses steg opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai fjell, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen.
9Deretter steg Moses opp sammen med Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det som en brolagt flate av safirsten, klar som himmelen selv.
11Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og en ild var der om natten, for hele Israels hus å se på alle deres vandringer.
23Moses og Aron gikk inn i åpenbaringsteltet. Da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
24Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
16På den tredje dagen, da det ble morgen, var det torden og lyn og en tykk sky over fjellet, og en meget sterk lyd fra hornet, så hele folket i leiren skalv.
17Så førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte opp ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
11Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, ut fra ilden.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
34Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
3Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
18Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på sitt ansikt. Herrens herlighet viste seg for dem.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
5Fjellene skalv for Herrens ansikt, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til menneskene, og de overlever.
27Jeg så noe som lignet glødende metall, som ild som strakte seg rundt fra midjen og oppover. Fra midjen og nedover så jeg noe som lignet ild, omgitt av en stråleglans.
28Omtrent som buen i skyen på en regnværsdag var stråleglansen rundt det. Dette så ut som Herrens herlighet, og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte stemmen til en som talte.
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet, og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
15Så vendte jeg meg og kom ned fra fjellet mens fjellet brant med ild, og de to pakttavlene var i mine to hender.
15Vokt dere nøye for deres sjeler, for dere så ingen form den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
13Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild.
5Fjellene smelter som voks foran Herren, foran herren over hele jorden.
1Og til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av de eldste i Israel, og tilbe på avstand.
2Da gikk det ut ild fra Herren og brente dem opp, og de døde for Herrens ansikt.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
17Israels lys vil bli til ild, hans Hellige til en flamme; den vil brenne og fortære hans tornbusker og tistler på én dag.
6Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan åpenbare seg for dere.»
2Vær klar i morgen tidlig; stig opp til Sinai-fjellet og still deg der for meg på toppen av fjellet.