2 Mosebok 9:30
Men jeg vet at du og dine tjenere ikke ennå frykter Herren Gud.»
Men jeg vet at du og dine tjenere ikke ennå frykter Herren Gud.»
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.
Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men om deg og dine tjenere vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ikke vil frykte Herren Gud enda.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men hva angår deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter HERRENs Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
But I know that you and your officials still do not fear the Lord God.
'Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.'
Dog om dig og dine Tjenere veed jeg, at I ikke endnu skulle frygte for den Herre Guds Ansigt.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear the LORD God.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
But as for you and your servants, I know that you will not yet fear the LORD God.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear the LORD God.
Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud."
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.'
Men hva deg og dine tjenere angår, vet jeg at dere ennå ikke frykter Jehova Gud.
Men for deg og dine tjenere, er jeg sikker på at frykten for Herren Gud ikke vil være i deres hjerter.»
But I knowe that thou and thy servauntes yet feare not the Lord God.
But I knowe, yt both thou & thy seruauntes feare not yet the LORDE God.
As for thee and thy seruants, I knowe afore I pray ye will feare before the face of the Lorde God.
But I knowe that thou and thy seruauntes yet feare not the face of the Lorde God.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear the LORD God.
But as for you and your servants, I know that you don't yet fear Yahweh God."
but thou and thy servants -- I have known that ye are not yet afraid of the face of Jehovah God.'
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear Jehovah God.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear Jehovah God.
But as for you and your servants, I am certain that even now the fear of the Lord God will not be in your hearts.
But as for you and your servants, I know that you don't yet fear Yahweh God."
But as for you and your servants, I know that you do not yet fear the LORD God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
29Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte mine hender til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren.»
17Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en veldig kraftig hagl over landet, slik det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt til nå.
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, Hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, dine tjenere og ditt folk, slik at du skal vite at det ikke finnes noen som meg i hele landet.
15For nå kunne jeg ha strakt ut hånden min og slått deg og folket ditt med pest, slik at dere ville ha blitt utslettet fra jorden.
20De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,
21men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og kveg bli værende ute på marken.
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, så jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke slippe Israel.'
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå; ikke før han blir tvunget med makt.
33Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Men da Farao så at regnet, haglen og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet både han og hans tjenere sitt hjerte.
35Da Herren inngikk pakt med dem, ga han dem befaling om ikke å frykte fremmede guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem, eller ikke ofre til dem.
36Men Herren, som førte dere opp av Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? Slipp mennene, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?»
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det egentlig som skal dra?»
11Nei! Kun mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere har bedt om.» Og de ble kastet ut fra faraos ansikt.
10De samlet dem i hauger, og landet begynte å stinke.
32Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud.
1Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte og hans tjeneres hjerter harde, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem,
2og slik at du kan fortelle din sønn og din sønnesønn hvordan jeg har behandlet egypterne og de tegnene jeg har gjort blant dem, for at dere skal vite at jeg er Herren.»
3Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for det han gjorde med dem som handlet hårdt mot Israel.»
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.»
4Men jeg er Herren din Gud, fra landet Egypt. Du skal ikke kjenne noen Gud foruten meg, og det finnes ingen Frelser uten meg.
2Dere vet nå at det ikke er deres barn som ikke har kjent og sett Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
26Våre flokker må også gå med oss, ikke en klov skal bli igjen. Vi må bruke noen av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må ofre til Herren før vi kommer dit.»
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
13Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå fast og se frelsen Herren vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.'
27'For jeg kjenner ditt opprørske sinn og din stahet. Se, selv mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?'
19Jeg skal utføre dommer over Egypt, og de skal erkjenne at jeg er Herren.
28Moses sa: 'Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for det kommer ikke fra meg selv.
29Da sa jeg til dere: Bli ikke redde og frykt dem ikke.
18Da skal du ikke være redd for dem, men huske hva Herren din Gud gjorde med Farao og hele Egypt.
24Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.
38Det forbundet jeg inngikk med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte fremmede guder.
39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal befri dere fra alle deres fienders hånd.
2Men hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake,
24for at alle folk på jorden skal kjenne Herrens hånd, at den er mektig, slik at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.
8Alle dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg, og de skal si ‘Gå ut, du og hele folket som følger deg!’ Deretter skal jeg gå ut.” Moses forlot farao i stor vrede.
9Herren sa til Moses: "Farao vil ikke høre på dere, slik at mine tegn kan bli mange i landet Egypt.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg, og ikke vil gjøre alle disse budene,
31Israel så den store kraften som Herren viste mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
14Frykt nå Herren og tjen ham helhjertet og trofast. Kast bort de gudene som deres forfedre dyrket bortenfor elven og i Egypt, og tjen Herren.
29For jeg vet at etter min død vil dere helt forkaste riktig vei og forderve dere, og pådrar dere det onde i de siste dager fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og vekker hans sinne ved deres handlinger.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.
19Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite at jeg i dag har advart dere.