1 Mosebok 18:30
Da sa han: 'Måtte ikke Herren bli vred, så taler jeg videre: Kanskje finnes det tretti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
Da sa han: 'Måtte ikke Herren bli vred, så taler jeg videre: Kanskje finnes det tretti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der.
Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Abraham sa: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale: Forvent at det er tretti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.
Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale: Hva om det finnes tretti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Abraham sa videre: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale: Hva om det finnes tretti der?» Og han svarte: «Jeg vil ikke ødelegge den om jeg finner tretti.»
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Da sa han: "Herre, vær ikke vred, men la meg tale. Kanskje finnes det tretti der." Han svarte: "Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der."
Then Abraham said, 'May the Lord not be angry, but let me speak. What if thirty are found there?' He replied, 'I will not do it if I find thirty there.'
Så sa han: 'La ikke Herren bli vred, men jeg vil tale. Kanskje finnes det tretti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
Og han sagde: Kjære, Herren blive ikke vred, saa vil jeg tale: Der kunde maaskee findes tredive; og han sagde: Jeg vil ikke gjøre det, om jeg finder der tredive.
And he said unto him, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: Peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
Da sa han: Å, la ikke Herren bli vred, men la meg tale: Hva om det er tretti som blir funnet der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
And he said to him, Oh let not the Lord be angry, and I will speak; suppose thirty should be found there. And he said, I will not do it if I find thirty there.
And he said unto him, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: Peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
Han sa: "Men, la ikke Herren bli vred når jeg taler. Om det finnes tretti der?" Han sa: "Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der."
Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler: Kanskje finnes det tretti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti.'
Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale: Hva om det finnes tretti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
Da sa han: Må Herren ikke bli sint hvis jeg spør: Hva om det finnes tretti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det om jeg finner tretti der.
And he sayde: O let not my LORde be angrye that I speake. What yf there be foude.xxx. there? And he sayde: I will not do it yf I finde.xxx. there.
Abraham sayde: Oh let not my LORDE be angrie, that I speake yet more. Peradueture there might be thirtie founde therin. And he sayde: Yf I fynde thirtie therin, I will do nothinge vnto them.
Againe he said, Let not my Lord nowe be angry, that I speake, What if thirtie be founde there? Then he saide, I will not doe it, if I finde thirtie there.
He sayde vnto hym agayne: O let not my lord be angry that I speake: What yf there shall thirtie be founde there? And he sayde: I wyll do nothyng yf I fynde thirtie there.
And he said [unto him], Oh let not the Lord be angry, and I will speak: Peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do [it], if I find thirty there.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak. What if there are thirty found there?" He said, "I will not do it, if I find thirty there."
And he saith, `Let it not be, I Pray thee, displeasing to the Lord, and I speak: peradventure there are found there thirty?' and He saith, `I do `it' not, if I find there thirty.'
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak: peradventure there shall thirty be found there. And he said, I will not do it, if I find thirty there.
And he said, Let not the Lord be angry with me if I say, What if there are thirty there? And he said, I will not do it if there are thirty.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak. What if there are thirty found there?" He said, "I will not do it, if I find thirty there."
Then Abraham said,“May the Lord not be angry so that I may speak! What if thirty are found there?” He replied,“I will not do it if I find thirty there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sa da: 'Se nå, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
32Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
33Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
20Da sa Herren: 'Ropet fra Sodoma og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er svært alvorlig.'
21Jeg vil stige ned og se om de virkelig har gjort så mye ondt som det har nådd til meg. Hvis ikke, vil jeg vite det.'
22Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
23Abraham trådte nærmere og sa: 'Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?'
24Kanskje finnes det femti rettferdige innenfor byen. Vil du virkelig feie bort stedet og ikke spare det for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slik, å la den rettferdige dø med den onde, så det går den rettferdige som den onde. Det være langt fra deg! Skal ikke jordens dommer gjøre rettferd?
26Herren svarte: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27Abraham svarte og sa: 'Jeg har gjort meg dristig til å tale til Herren, enda jeg er bare støv og aske.'
28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen bare for fems skyld?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'
29Han talte til ham igjen og sa: 'Kanskje finnes det førti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
17Da de hadde ført dem ut, sa han: 'Redd deg selv! Se deg ikke tilbake og stans ikke i hele områdets slette. Flykt til fjellene, for ikke å gå til grunne!'
18Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
19'Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne og du har vist stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil ramme meg, og jeg dør.'
20'Se, den lille byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – og mitt liv skal bevares.'
21Engelen sa til ham: 'Se, jeg har godtatt dette også, at jeg ikke skal ødelegge byen du nevnte.'
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
17Og Herren sa: 'Skulle jeg skjule for Abraham det jeg akter å gjøre?'
9Hvem vet? Kanskje vil Gud omvende seg og holde igjen sin brennende harme, så vi ikke går til grunne.
10Da Gud så hva de gjorde, hvordan de vendte om fra sin onde vei, ombestemte han seg i forhold til den ulykke som han hadde sagt han ville bringe over dem, og han gjorde det ikke.
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
30Jeg søkte blant dem etter en mann som kunne bygge opp muren og stå i gapet for landets skyld, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
7og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
3Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
18For Herren vil se det og mislike det, og vende sin vrede bort fra ham.
14Og Herren angret på det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
3Da sa Herren: "Min Ånd skal ikke for alltid stri med menneskene, for de er av kjøtt. Deres dager skal være hundre og tjue år."
13Men Jakob svarte: 'Herre, du vet at barna er små, og at jeg har ansvar for saue- og jordbrukdyrene. Hvis de drives for hardt en dag, vil hele flokken dø.'
12Han sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes i dag og vis nåde mot min herre Abraham.
3Kanskje vil de høre og vende om fra sine onde veier, så jeg kan angre den ondskapen som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
7Hvis han sier: 'Det er godt,' vil tjenere ha det godt. Men hvis hans vrede vokser, vit da at han har onde hensikter.
39Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
28Han så utover Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og da han så, steg røyken fra landet opp som røyken fra en smelteovn.
10og de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre på min røst, da vil jeg angre på det gode jeg hadde lovt dem.
4Men Herren spurte: «Er det rett av deg å være så harm?»
39Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede blusse opp mot meg. La meg tale bare denne ene gangen. La meg prøve en gang til med ullfilten. La filten alene være tørr, mens det er dugg på hele marken.»
49Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
34For hvordan kan jeg dra opp til faren min hvis gutten ikke er med? Jeg kunne ikke bære å se den ulykke som ville ramme faren min.'
18Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
10La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
20Skal det meldes til ham at jeg taler? Kan et menneske tale og bli oppslukt?
31Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
8men hvis det folket jeg har talt mot, vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre på det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»
20Han befalte også den andre, den tredje, og alle som fulgte flokkene: 'Slik skal dere si når dere møter Esau: