Jesaja 48:9
For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min pris holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min æres skyld avstår jeg fra å tilintetgjøre deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.
For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min æres skyld vil jeg nøye meg med å ikke kutte deg av.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
For the sake of My name, I delay My wrath; for My praise, I restrain it for you, so as not to cut you off.
For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
For mit Navns Skyld vil jeg længe forhale min Vrede, og for min Prises Skyld vil jeg afholde mig, dig (tilgode), at jeg skal ikke udrydde dig.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
For my name's sake I will defer my anger, and for my praise I will restrain it for you, that I do not cut you off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ære vil jeg avstå fra deg, så jeg ikke avskjærer deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, og for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min ære vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld vil jeg sette vekk min vrede, og for min æres skyld vil jeg ikke ødelegge deg.
Neuertheles for my names sake, I haue withdrawen my wrath, and for myne honours sake I haue ouersene the, so that I haue not rooted the out.
For my Names sake will I defer my wrath, and for my praise will I refraine it from thee, that I cut thee not off.
Neuerthelesse, for my names sake I wyll withdrawe my wrath, and for my honours sake I will patiently forbeare thee, that I do not roote thee out.
¶ For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For My name's sake I defer Mine anger, And My praise I restrain for thee, So as not to cut thee off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
Because of my name I will put away my wrath, and for my praise I will keep myself from cutting you off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For the sake of my reputation I hold back my anger; for the sake of my prestige I restrain myself from destroying you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, jeg har prøvd deg, men ikke som sølv, jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
11For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
9Men for mitt navns skyld handlet jeg slik at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de levde, og blant hvilke jeg gjorde meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.
8I en kort vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk, men med evig kjærlighet vil jeg vise barmhjertighet mot deg, sier Herren, din løser.
9For meg er dette som Noahs vannmasser: Akkurat som jeg sverget at Noahs vannmasser aldri mer skulle oversvømme jorden, har jeg nå sverget at jeg ikke skal bli vred på deg eller true deg.
22Men jeg trakk tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene som jeg førte dem ut foran.
14Men for mitt navns skyld handlet jeg slik at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene jeg førte dem ut foran deres øyne.
25Jeg, ja jeg, er den som sletter ut dine overtredelser for min egen skyld og husker ikke dine synder.
21Men det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus vanæret blant nasjonene de kom til.
22Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør dette ikke for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanæret blant nasjonene dere kom til.
4For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
33da skal jeg straffe deres overtredelser med stokk og deres synder med plager.
34Men min kjærlighet vil jeg ikke ta bort fra ham; jeg vil ikke svikte min trofasthet.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin styrke kjent.
8Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg utlevere deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Admah? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Hjertet mitt vendes i meg, all min medfølelse vekkes.
9Jeg vil ikke utøve min brennende vrede, jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, jeg er Den Hellige blant dere og jeg kommer ikke med vrede.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.
4Assur kan ikke redde oss. Vi skal ikke ri på hester, og aldri mer skal vi si «vår Gud» til våre egne henders verk. For i deg finner den foreldreløse barmhjertighet.
42Da vil jeg la min vrede stille, og min nidkjærhet vil vike bort fra deg. Jeg vil bli stille og ikke mer bli vred.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakobs hjemvendte fangenskap, jeg vil ha medynk med hele Israels hus, og jeg vil kreve ære for mitt hellige navn.
16For jeg vil ikke alltid føre sak, og ikke evig være vred, for da ville ånden svinne hen for mitt åsyn, og sjelene jeg har skapt.
17For hans urettferdighets skyld ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og ble vred, men han gikk gjenstridig på sitt eget hjertes vei.
19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
11For jeg er med deg for å frelse deg, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på alle nasjonene jeg har spredt deg blant, men deg vil jeg ikke tilintetgjøre. Jeg vil tukte deg etter rettferdighet, men helt uten straff vil jeg ikke la deg gå.
22For sitt store navns skyld vil Herren ikke forkaste sitt folk, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
44Dere skal vite at jeg er Herren når jeg gjør med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres onde gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
9Og denne byen skal bli for meg til et navn av glede, til pris og heder for alle jordens folkeslag, som skal høre om all den godhet jeg gjør mot dem. De skal frykte og skjelve over all den godhet og fred jeg gir dem.
34«Jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for Davids, min tjeners skyld.»
16Men for dette har jeg latt deg stå for å vise deg min kraft, og for at mitt navn skal bli fortalt over hele jorden.
35Jeg vil forsvare denne byen for å frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil ta hevn over mine motstandere, og jeg vil hevne meg på mine fiender.
4Fordi du er dyrebar i mine øyne, aktet høyt, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i bytte for ditt liv.
14La meg være så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og jeg skal gjøre deg til en nasjon større og mektigere enn dem.'
1Den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, Herre, for du var vred på meg, men din vrede har vendt seg bort, og du har trøstet meg.»
38Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne.
8Jeg, Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, og min pris ikke til utskårne bilder.
10Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
18Derfor vil også jeg handle i vrede; Mitt øye skal ikke spare, jeg vil ikke vise medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
14Jeg vil få dine fiender til å krysse over til et land du ikke kjenner. For en ild er opptent i min vrede, den vil brenne over dere.
21Vær varsom for ham og hør på hans røst; gjør ikke opprør mot ham, for han vil ikke tilgi din oppførsel, siden mitt navn er i ham.
19Din ætt ville vært som sanden, og dine etterkommere som dets korn. Deres navn ville ikke bli utryddet eller slettet bort fra mitt ansikt.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
25For om litt, ja bare en kort stund, vil min vrede ta slutt, og min harme vil vende seg mot dem for å ødelegge.
45Jeg vil huske den pakt jeg gjorde forfedrene, da jeg førte dem ut av Egyptens land foran folkets øyne, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
10La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
21Men du, Gud, min Herre, vis godhet mot meg for ditt navns skyld. Fordi din kjærlighet er god, redd meg!
28«Fordi du har raset mot meg, og ditt hovmod har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i din munn, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom.»
9Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham eller tale mer i hans navn,» blir ordet hans som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i min kropp. Jeg blir trett av å holde det tilbake, og jeg kan ikke.
9Jeg vil gråte og sørge for fjellene og istemme klage over ørkenens beitemarker. For de er brent opp, ingen går forbi, og de hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet bort.