Jesaja 5:8
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
Ve dem som forener hus med hus og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, slik at de alene bor i landet!
Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Woe to those who add house to house and join field to field until there is no room, and you live alone in the midst of the land.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Vee dem, som drage det ene Huus til det andet, som føie den ene Ager til den anden, indtil der ikke er mere Rum, at I kunne alene blive siddende midt i Landet.
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no place, that they may dwell alone in the midst of the earth!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og marker til marker, til det ikke er plass igjen, så dere må bo alene i landet!
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
Forbannet er de som legger hus til hus og felt til felt, slik at det ikke er mer plass igjen for andre i landet!
Wo to you that ioyne one house to another, and bringe one londe so nigh vnto another, till ye can get no more grounde. Wil ye dwell vpon the earth alone?
Woe vnto them that ioyne house to house, and laye fielde to fielde, till there bee no place, that ye may be placed by your selues in the mids of the earth.
Wo vnto them that ioyne one house to another, and bring one lande so nigh vnto another, that there is no more place: Wyll ye be placed alone in the myddest of the earth?
¶ Woe unto them that join house to house, [that] lay field to field, till [there be] no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Woe to those who join house to house, Who lay field to field, until there is no room, And you are made to dwell alone in the midst of the land!
Wo `to' those joining house to house, Field to field they bring near, till there is no place, And ye have been settled by yourselves In the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Cursed are those who are joining house to house, and putting field to field, till there is no more living-space for any but themselves in all the land!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, until there is no room, and you are made to dwell alone in the midst of the land!
Disaster is Coming Beware, those who accumulate houses, who also accumulate landed property until there is no land left, and you are the only landowners remaining within the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9I mine ører, sa Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli ødelagt, store og vakre, men ingen skal bo i dem.
11Derfor, fordi dere knuser den fattige og krever kornavgift fra ham, har dere bygd hus av huggen stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet kostbare vingårder, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
2De begjærer åkrer og raner dem, hus og tar dem. De undertrykker mannen og hans hus, men også en mann og hans arv.
3Derfor, slik sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekt som dere ikke vil kunne unngå. Dere skal ikke kunne gå med oppreist hode, for det er en ond tid.
4På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.
13Deres rikdom skal bli utplyndret og deres hus forlatt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke av vinen deres.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
9Ve den som higer etter urett vinning for sitt hus for å sette reiret sitt i høyden for å redde seg fra ulykkens hånd!
12Deres hus skal bli overgitt til andre, sammen med markene og kvinnene deres, for jeg vil utstrekke min hånd mot innbyggerne i landet,» sier Herren.
13Ulykkelig er den som bygger sitt hus med urett og sine loftskammer uten rettferdighet, som får sin neste til å arbeide gratis og ikke lønner ham for hans arbeid.
14Han sier: Jeg vil bygge meg en stor bolig med rommelige loft, hugger ut vinduer, paneler det med sedertre og maler det rødt.
4Hør dette, dere som undertrykker de fattige og gjør ende på de trengende i landet,
11For Herren gir befaling, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset i splinter.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett!
1Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på fjellet i Samaria, dere ledere blant de fremste nasjonene, som Israels hus søker til.
28Han bor i ødelagte byer, i hus som ikke er bebodd, som er bestemt for ruiner.
10Derfor vil jeg gi deres koner til andre og deres marker til dem som skal arve dem, for fra den minste til den største er alle grådige, og fra profet til prest er alle bedragerske.
8Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi vil undres og plystre i forbauselse og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?
14Herren vil holde dom over de eldste av sitt folk og deres ledere. Dere har ødelagt vingården, ranet de fattige er i deres hus.
16Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal man si 'Ve, ve!' De skal kalle bonden til sørgefest, og profesjonelle sørgere til klagesang.
17Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
18Ve dem som lenges etter Herrens dag! Hva er Herrens dag for dere? Det er mørke, ikke lys.
11Så spurte jeg: "Hvor lenge, Herre?" Han svarte: "Til byene er lagt øde, uten innbyggere, husene uten folk, og landet blir fullstendig tomt."
12Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil være stor tomhet i landet.
13Men landet skal bli en ørken på grunn av dets innbyggere, som et resultat av deres gjerninger.
11De har gjort den til en ødemark; den sørger foran meg, fortvilet. Hele landet er lagt øde, for det er ingen som lar seg fatte.
1Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres eget land, og jeg vil også rykke opp Judas hus midt iblant dem.
37De fredelige boligene er stille på grunn av Herrens brennende sinne.
17Samle opp eiendelene dine fra landet, du innbygger under beleiring!
1Ve dem til dem som lager urettferdige lover, og for skrifteknikker som fører urett.
2For å vende fattige bort fra rettferdig dom, og for å frarøve de fattigste i mitt folk rettferdighet; enker gjør de til bytte, og de plyndrer farløse.
13På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
9Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
7For de har oppslukt Jakob og ødelagt hans bosted.
15Jeg vil slå vinterhusene sammen med sommerhusene, og elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli ødelagt, sier Herren.
19For dine ruiner og dine ødelagte steder og ditt ødelagte land skal bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte.
3Jorden skal fullstendig bli tømt og helt plyndret, for Herren har talt dette ordet.
17De skal fortære ditt korn og ditt brød, dine sønner og dine døtre. De skal fortære dine sauer og ditt storfe, dine vinstokker og fikentrær. De skal ødelegge dine befestede byer som du stole på, med sverd.
10Gå gjennom vingårdene og ødelegg dem, men ikke fullstendig. Fjern deres skudd, for de hører ikke Herren til.
18Ve dem som drar syndens straff med falske bånd og bringer misgjerning med vognrep.
12For når du har spist og er mett, og har bygd fine hus og bor i dem,
8Jeg vil gjøre landet til en ødemark fordi de har vært utro, sier Herren Gud.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
21De skal bygge hus og bo i dem, plante vingårder og spise deres frukt.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd opp, vil jeg bryte ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og alle som bor der sørge? Hele landet skal heve seg som Nilens flo, den skal skjelve og synke som Egypts elv.
5De som kjøper dem, dreper dem uten å bli skyldige. De som selger dem, sier: ‘Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik!’ Og deres egne hyrder synes ikke synd på dem.
21Og dette huset, høyt som det er, skal alle som går forbi bli forferdet over og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?