Haggai 1:9
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Tiden er ikke kommet, tiden for Herrens hus å bli bygget.
3Så kom Herrens ord ved profeten Haggai:
4Er det tid for dere å bo i deres panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
5Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
6Dere sår mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men får ikke nok. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener penger, gjør det for en lomme med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
8Gå opp i fjellene, hent trevirke og bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Herren.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake dugg, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
9I mine ører, sa Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli ødelagt, store og vakre, men ingen skal bo i dem.
17Jeg slo dere med frost og rust og hagl i alt deres henders arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
18Legg merke til dette fra denne dagen og fremover: fra den 24. dagen i den niende måneden, fra dagen da Herrens tempel er grunnlagt, merk dere fra denne dagen.
8Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi vil undres og plystre i forbauselse og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?
13Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
9Nå, vær så snill og be til Gud at han må nåde dere! Slik har det vært fra deres hender. Vil han ta imot dere med velvilje? sier Herren over hærskarene.
10Hvem blant dere vil stenge dørene, for at dere ikke skal tenne ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, og jeg vil ikke ta imot noe offer fra deres hender.
21Og dette huset, høyt som det er, skal alle som går forbi bli forferdet over og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?
8Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
9"Serubabels hender har grunnfestet dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
11For Herren gir befaling, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset i splinter.
15Og med stor vrede er jeg vred på de selvsikre nasjonene, som jeg var bare litt vred på, men de bidro til ulykken.
16Derfor sier Herren: Jeg har vendt meg til Jerusalem med barmhjertighet, mitt hus skal bli bygget der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnor skal bli strukket ut over Jerusalem.
15De som er langt borte skal komme og bygge i Herrens tempel. Da skal dere vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere hører lydig til Herrens, deres Guds, røst.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk strever for ilden, og folk sliter seg ut for ingenting?
3Hvem av dere er igjen som så dette huset i sin første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
6For så sier Herren Allhærs Gud: En gang til, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7Jeg skal ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren Allhærs Gud.
11Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg ser det også, sier Herren.
12Men gå nå til mitt sted i Shilo, hvor jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folks Israels ondskap.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og talte, men dere hørte ikke, og jeg kalte dere, men dere svarte ikke,
14vil jeg derfor gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn og som dere stoler på, og med stedet som jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Shilo.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La deres hender bli sterke, dere som hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dag grunnen ble lagt for Herrens, hærskarenes Guds hus, for at det skulle bygges.
9Dette sistnevnte husets herlighet skal være større enn den førstnevnte, sier Herren Allhærs Gud, og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren Allhærs Gud.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, dette: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
4"Jeg sender den ut," sier Herren, hærskarenes Gud, "og den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til dem som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli der inne og ødelegge huset med tømmeret og steinene."
13Deres rikdom skal bli utplyndret og deres hus forlatt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke av vinen deres.
15Jeg vil slå vinterhusene sammen med sommerhusene, og elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli ødelagt, sier Herren.
4Når Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', da sier Herren over hærskarene: 'De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles det ugudelige landet, og folket som Herren er vred på for alltid.'
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd opp, vil jeg bryte ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele landet.
6Jeg spurte: "Hvor er du på vei?" Og han svarte: "Å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og langt det er."
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
14Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser, og Juda har reist mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres festninger.
14Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
11Derfor, fordi dere knuser den fattige og krever kornavgift fra ham, har dere bygd hus av huggen stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet kostbare vingårder, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
5For dere tok mitt sølv og gull og brakte de dyrebare skattene mine til deres templer.
6Se, dager kommer da alt i ditt hus, og alt som dine fedre har samlet til denne dag, skal føres til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
11Men nå er jeg ikke som i de tidligere dager mot det som er igjen av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.