Jeremia 17:23
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg, men de gjorde nakken hard for å ikke høre og ikke ta imot formaning.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg, men de gjorde nakken hard for å ikke høre og ikke ta imot formaning.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre, men de gjorde nakken hard, så de ikke ville høre og ikke tok imot formaning.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
Yet they did not listen or incline their ear. They stiffened their necks and would not listen or take correction.
Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
Men de hørte ikke og bøiede ikke deres Øre, men forhærdede deres Nakke, (at de vilde) ikke høre og ei annamme Tugt.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
How be it they obeyed me not, nether herkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, ad nether obeyed me, ner receaued my correccion.
But they obeied not, neither inclined their eares, but made their neckes stiffe and would not heare, nor receiue correction.
Howbeit they obeyed me not, neither hearkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, and neither obeyed me, nor receaued my correction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
And they have not hearkened nor inclined their ear, And they stiffen their neck not to hear, And not to receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they gave no attention and would not give ear, but they made their necks stiff so that they might not give ear and might not get teaching.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
Your ancestors, however, did not listen to me or pay any attention to me. They stubbornly refused to pay attention or to respond to any discipline.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men de ville ikke høre og var sta som sine fedres nakker, som ikke trodde på Herren sin Gud.
15De forkastet hans forskrifter og hans pakt som han inngikk med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han ga dem advarsler gjennom. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme, og etterlignet de nasjonene rundt dem som Herren hadde befalt dem ikke å være som.
11Men de nektet å lytte, vendte seg vekk og holdt sine ører tunge for ikke å høre.
12De gjorde hjertene sine harde som flint for ikke å høre loven og de ordene som Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
13"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg, men gjorde sin nakke stiv. De var verre enn deres fedre.
27Og du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
28Så skal du si til dem: Dette er det folk som ikke hører på Herrens Guds røst og ikke tar imot tilrettevisning. Sannheten er borte og er avskåret fra deres munn.
8Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg, men fulgte hver sin egen onde hjertehardt, så jeg lot alle ordene av denne pakten komme over dem, dem jeg befalte å gjøre, men de gjorde dem ikke.
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
24Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
5Men de hørte ikke og la ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
29Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
40Men de ville ikke høre, og de fortsatte å følge sine tidligere skikker.
7Men Israels hus vil ikke ville høre på deg, for de vil ikke lytte til meg. Hele Israels hus er hardhudete og hardhjertete.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning.
24Men hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bringer en byrde inn gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen og ikke gjør noe arbeid på den,
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle hennes byer hele det onde som jeg har talt imot dem, fordi de har gjort sin nakke stiv for ikke å høre mine ord.
13Jeg lyttet ikke til mine læreres stemme, jeg bøyde ikke mitt øre til dem som lærte meg.
12Dette skjedde fordi de ikke hadde lyttet til Herren deres Gud og brøt Hans pakt og alt som Moses, Herrens tjener, hadde befalt. De hørte ikke og handlet ikke etter det.
10Til denne dag er dere ikke ydmyket, eller har vist frykt, eller har fulgt min lov og mine bestemmelser som jeg ga dere og fedrene deres.
17Jeg satte vektere over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa, «Vi vil ikke lytte.»
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg, og ikke vil gjøre alle disse budene,
22Ta ikke byrder ut av deres hus på sabbatsdagen, gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen, som jeg befalte deres fedre.
26Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser.
10De vender tilbake til fedrenes tidligere misgjerninger, som nektet å høre mine ord, og de fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Men de hørte ikke på sine dommere. De drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vendte seg snart bort fra den veien som deres fedre hadde fulgt ved å adlyde Herrens bud. De gjorde ikke som dem.
13men fulgte sine egne hjertes vilje og baalene, slik deres fedre lærte dem.
19Han sendte profeter til dem for å få dem til å vende om til Herren, men de hørte ikke lyd.
10Til hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Deres ører er uomskårne, de kan ikke høre. Herrens ord har blitt til hån for dem; de finner ingen glede i det.
19Fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, da jeg sendte mine tjenere profetene til dem, tidlig og ofte. Men dere har ikke lyttet, sier Herren.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas folk og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot oppdragelse og høre på mine ord? sier Herren.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Åpne din munn, og jeg vil fylle den.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde handlinger. Men de hørte ikke, og lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem. Fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt, og jeg har ropt på dem, men de har ikke svart.
30De ville ikke ha min rådgivning, de foraktet all min tilrettevisning.
4Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på Herrens ord som Jeremias profeten talte.
9For dette er et opprørsk folk, uærlige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.
23De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst og fulgte ikke din lov. De gjorde ikke alt du hadde befalt dem å gjøre, og derfor gjorde du alt dette onde mot dem.
21Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.
12Han sa til dem: "Dette er hvilen hvortil dere kan gi den utmattede hvile, og dette er avslapningen," men de ville ikke høre.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke aktet på noen av hans veier.
21Hør dette, dere dåraktige folk uten forstand, dere som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.