Jeremia 22:10
Gråt ikke for den døde, og sørg ikke over ham, men gråt bittert for den som går bort, for han kommer ikke tilbake og ser sitt fødelands land.
Gråt ikke for den døde, og sørg ikke over ham, men gråt bittert for den som går bort, for han kommer ikke tilbake og ser sitt fødelands land.
Gråt ikke over den døde, sørg ikke over ham; men gråt bittert over den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake mer og ikke se sitt hjemland igjen.
Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han kommer ikke tilbake og får ikke se sitt fødeland mer.
Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.
Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham, men gråt hjerteskjærende for den som går bort, for han skal ikke komme tilbake og se sitt hjemland igjen.
Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham, men gråt sårt over den som drar bort, for han skal aldri komme tilbake eller se sitt hjemland igjen.
Gråt ikke for de døde, sørg ikke over ham; men gråt dypt for ham som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer, eller se sitt hjemland.
Dere skal ikke gråte over en død eller synes synd på ham, men gråte bittert over den som drar bort, for han skal aldri komme tilbake for å se sitt hjemland.
Ikke gråt for den døde, og ikke klag over ham, men gråt bittert over den som går bort: for han skal ikke komme tilbake mer eller se sitt hjemland.
Gråt ikke over de døde, og sørg ikke over ham; sørg i stedet dypt over den som drar bort, for han skal aldri vende tilbake eller se sitt eget land igjen.
Ikke gråt for den døde, og ikke klag over ham, men gråt bittert over den som går bort: for han skal ikke komme tilbake mer eller se sitt hjemland.
Gråt ikke for den døde, klag ikke over ham; gråt bittert for den som går bort, for han skal aldri vende tilbake og se sitt fødeland igjen.
Do not weep for the dead; do not mourn for him. Weep bitterly for the one who goes away, for he will never return to see his native land.
Gråt ikke over den døde og sørg ikke over ham. Gråt hellere bittert over den som går bort, for han skal aldri vende tilbake og se sitt fødeland.
I skulle ikke græde over en Død og ikke ynkes over ham; græder saare over den, som bortfarer, thi han skal aldrig komme igjen at see sit Fædreneland.
Weep ye not for the dead, neither bemoan him: but weep sore for him that goeth away: for he shall return no more, nor see his native country.
Gråt ikke for den døde, og klag ikke over ham, men gråt sårt for den som går bort, for han skal ikke vende tilbake, eller se sitt hjemland mer.
Weep not for the dead, neither bemoan him: but weep bitterly for him that goes away: for he shall return no more, nor see his native country.
Weep ye not for the dead, neither bemoan him: but weep sore for him that goeth away: for he shall return no more, nor see his native country.
Ikke gråt for den døde, ei heller sørg over ham; men gråt bittert for den som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer og ikke se sitt hjemland.
Dere skal ikke gråte for den døde, heller ikke sørge for ham. Gråt sårt for den bortvendte, for han vender ikke tilbake igjen, og han har ikke sett sitt fødeland.
Gråt ikke over de døde, ei heller sørg over dem; men gråt inderlig for den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake eller se sitt hjemland igjen.
La det ikke være gråt for de døde, og ikke syng sørgesanger for ham, men gråt bittert for den som har gått bort, for han vil aldri komme tilbake eller se sitt fødeland igjen.
Mourne not ouer the deed, and be not wo for them, but be sory for him that departeth awaye: for he commeth not agayne, ad seeth his natyue countre no more.
Weepe not for the dead, & be not moued for them, but weepe for him that goeth out: for he shall returne no more, nor see his natiue countrey.
Mourne not ouer the dead, and be not wo for them: but be sorie for hym that departeth away, for he commeth not agayne, and seeth his natiue countrey no more.
¶ Weep ye not for the dead, neither bemoan him: [but] weep sore for him that goeth away: for he shall return no more, nor see his native country.
Don't you weep for the dead, neither bemoan him; but weep sore for him who goes away; for he shall return no more, nor see his native country.
Ye do not weep for the dead, nor bemoan for him, Weep ye sore for the traveller, For he doth not return again, Nor hath he seen the land of his birth.
Weep ye not for the dead, neither bemoan him; but weep sore for him that goeth away; for he shall return no more, nor see his native country.
Weep ye not for the dead, neither bemoan him; but weep sore for him that goeth away; for he shall return no more, nor see his native country.
Let there be no weeping for the dead, and make no songs of grief for him: but make bitter weeping for him who has gone away, for he will never come back or see again the country of his birth.
Don't weep for the dead, neither bemoan him; but weep bitterly for him who goes away; for he shall return no more, nor see his native country.
Judgment on Jehoahaz“‘Do not weep for the king who was killed. Do not grieve for him. But weep mournfully for the king who has gone into exile. For he will never return to see his native land again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For så sier Herren om Shallum, Josias sønn, som ble konge i Juda etter sin far Josia, som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake hit mer.
12Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
9Skyen går bort og forsvinner; slik går også den som stiger ned til dødsriket, han kommer ikke opp igjen.
10Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet ser ham ikke mer.
5For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i sørgehuset, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem, for jeg har tatt min fred fra dette folket, sier Herren, den kjærligheten og nåden jeg hadde.
6Og både store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, klore seg selv eller barbere seg for deres skyld.
7De skal ikke gi dem trøstemat i sorg over de døde, eller gi dem trøstekopp å drikke for deres far eller mor.
18Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt av gårde og kastet utenfor Jerusalems porter.
27Over landet de lengter etter å vende tilbake til, der skal de ikke vende tilbake.
16Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er en belønning for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
9Øyet som så ham, vil ikke se ham igjen; hans sted vil ikke lenger skue ham.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er ditt hjernes øyenlyst med en plagsom død. Du skal ikke sørge, ikke gråte eller felle noen tårer.
17Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.
23Men nå som barnet er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg.'
17La dem skynde seg og gi oss en klagesang, slik at våre øyne kan renne av tårer og våre øyelokk strømme av vann.
18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
15De som blir igjen etter ham, skal begraves av døden, og enken hans vil ikke sørge.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
16Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal man si 'Ve, ve!' De skal kalle bonden til sørgefest, og profesjonelle sørgere til klagesang.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
20Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Når folk faller, står de ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?
10I Gat, kunngjør det ikke, gråt ikke. I Bet-La'fra ruller dere i støvet.
11Gå forbi, du som bor i Sjafir, skamfull og naken. De som bor i Sa'anan kommer ikke ut. Sorgen i Bet-Ha'etsel vil ta bort sitt standsted fra dere.
13For selgeren skal ikke komme tilbake til det solgte, mens de fortsatt er blant de levende, for visjonen angår hele mengden, og ingen skal vende tilbake; og på grunn av deres synd skal ingen holde fast ved sine liv.
35Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "Jeg skal gå sørgende ned til min sønn i dødsriket!" Slik sørget hans far over ham.
11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddos dal.
24Hans tjenere førte ham ut av vognen, satte ham i hans andre vogn og kjørte ham til Jerusalem, hvor han døde og ble gravlagt i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
2Juda sørger, og byportene er svake og synker ned i jorden; Jerusalems klagerop har steget opp.
14Vi må alle dø, og vi er som vann som renner ut på jorden og ikke kan samles igjen. Men Gud tar ikke livet av noen, men tenker ut planer så de som er forvist, ikke forblir utstøtt.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene lenger. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i sorg, og hun selv er i bitter sorg.
1Kongen ble rystet og gikk opp til portrommet og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
28Se, jeg vil la deg gå til dine fedre, og du skal bli samlet til dine fedres graver i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Slik brakte de bud til kongen.
7Se, deres edle klager utenfor, fredens sendebud gråter bittert.
5De skal ikke vende tilbake til Egyptlandet, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende tilbake.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal ondskapens avkom nevnes igjen.
34På veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
16Be derfor ikke for dette folket, løft ikke klagesang og bønn for dem, og gå ikke i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.