Jobs bok 26:9
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han spenner ut nordhimmelen over tomheten og henger jorden på intet.
8Han binder vannene i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
32Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
12Han la mørket omkring seg som et telt, mørke vann og tette skyer.
13Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom skyenes mørke?
14Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'
11Han red på en kerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
10Han har satt en sirkel over vannenes overflate, til grensen mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og forundres ved hans trusel.
12Ved sin makt har han brakt havet til ro, og ved sin innsikt knust Rahab.
13Ved sin ånd har han forskjønnet himlene; hans hånd gjennomborer den flyktige slangen.
14Se, dette er bare utkantene av hans veier, og hvor svak en hvisking hører vi ikke av ham! Men hans veldes bulder—hvem kan forstå det?
11Også skyene blir mettet med vanndråper, og hans lys sprer seg gjennom dem.
12Han styrer dem rundt i deres bevegelser etter hva han befaler dem, for å utføre det han har pålagt dem over hele jordens overflate.
27For han trekker vanndråpene sammen; de siler som regn fra hans skyer.
28Skyene heller ut sitt regn i rikt monn over menneskene.
29Hvem kan forstå skyenes utbredelse, lyden av hans hytte?
30Se, han sprer sitt lys omkring seg, og dekker havets røtter.
2Skyer og mørke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
9da jeg kledde det med skyer og svøpte det i skytåke?
2Du tar lyset på deg som en kappe. Du spenner himmelen ut som et telt.
3Han bygger sine høye saler i vannene, gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
34Kan du heve din røst til skyene, så en flom av vann dekker deg?
9Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør flammet ut fra ham.
7Han taler til solen så den ikke stiger opp, og han forsegler stjernene.
8Han alene brer ut himmelen og trår på havets bølger.
10Himlene bøyde han og steg ned, dype mørker under hans føtter.
11Han demmer opp elvene deres, og bringer det skjulte fram i lys.
13Når han lar tordenen rulle, er det en mengde vann i himmelen. Han får skyene til å stige fra jordens ytterste ende, han lager lyn til regnet, og bringer ut vinden fra sine forrådshus.
16Når han lar sin røst lyde, strømmer vannmengder i himmelen. Han lar damp stige fra jordens ender, lager lyn til regnet og sender vinden ut fra sine lager.
3Under hele himmelen lar han det lyne, og hans lys stråler over jordens kanter.
4Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin stemme, han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: 'Kom til jorden,' og likeså til regnet, den kraftige regnværet.
11Eller mørke, slik at du ikke ser, og flom av vann som dekker deg.
7Han lar damp stige fra jordens ender, skaper lyn for regnet, og bringer vind fra sine skattekamre.
6Han bygger sine høyer i himmelen og grunnlegger sin velde på jorden. Han som kaller på havets vann og tømmer det ut over jordens overflate, Herren er Hans navn.
28Da han festet skyene på himmelen og styrket dypets kilder.
25Han setter en vekt på vinden og måler vannene.
26Da han fastsatte et dekret for regnet og veien for tordenskurene.
15Hvis han holder tilbake vannet, tørker alt ut; lar han det strømme, snur han verden opp ned.
18Kan du med ham spenne ut himmelen, som en støpt speilflate?
44Du dekket deg med en sky så bønnene ikke nådde gjennom.
21Men nå ser de ikke lyset, det er blendende i skyene, men vinden har passert og renset dem.
22Fra nord kommer gyllen stråleglans; over Gud er det en fryktinngytende prakt.
15Vet du hvordan Gud bestemmer over dem, og lar sitt lys skinne gjennom skyene?
16Forstår du hvordan skyene svever, de undrene fra den fullkomne kunnskaps Gud?
6Om hans stolthet stiger opp til himmelen, og hans hode når til skyene,
8Han dekker himmelen med skyer, forbereder regn for jorden, og lar gresset vokse på fjellene.