Jona 4:10
Da sa Herren: «Du er bedrøvet over en busk du ikke har stelt med eller fått til å vokse, en som kom opp i løpet av en natt og gikk til grunne i løpet av en natt.
Da sa Herren: «Du er bedrøvet over en busk du ikke har stelt med eller fått til å vokse, en som kom opp i løpet av en natt og gikk til grunne i løpet av en natt.
Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Da sa Herren: Du synes synd på ricinusplanten, som du ikke har arbeidet for og ikke har fått til å vokse, som ble til på én natt og gikk til grunne på én natt.
Da sa Herren: «Du har omsorg for ricinusbusken, som du ikke har arbeidet med og ikke fått til å vokse; den ble til i løpet av en natt og gikk tapt i løpet av en natt.»
Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'
Da sa Herren: Du har hatt medlidenhet med ricinusplanten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som vokste opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Da sa Herren: «Du har hatt medynk med planten, som du ikke har arbeidet for, og som du ikke har fått til å vokse; den vokste opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»
Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Herren sa: 'Du har medlidenhet med planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den som ble til på en natt og forsvant på en natt.'
But the LORD said, 'You cared about the plant, which you did not labor for or make grow; it appeared in the night and perished in the night.
Og Herren sa: «Du bryr deg om ricinusplanten, som du ikke har lagt noen arbeid i, og som du ikke har fostret, som oppstod på en natt og forsvant på en natt.»
Og Herren sagde: Du, du ynkes over det Kikajon, som du haver ikke arbeidet paa, og ei kommet det til at voxe, hvilket blev til paa een Nat, og blev fordærvet paa een Nat.
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Da sa Herren: Du har hatt medynk med ranken, som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Then the LORD said, You have had pity on the plant, for which you have not labored, nor made it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Og Herren sa: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet for, og ikke fått til å vokse; som kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.
Og Herren sa: Du hadde medfølelse med busken, som du ikke arbeidet for eller var ansvarlig for veksten av; den vokste opp på en natt og forsvant på en natt.
And the LORde sayde thou hast compassion on a wild vine wheron thou bestoweddest no laboure ner madest it growe which sprange vp in one night and perished in a nother:
And the LORDE sayde: thou hast compassion vpon a wylde vyne, whero thou bestowdest no laboure, ner maydest it growe: which sprange vp in one night and perished in another:
Then said the Lorde, Thou hast had pitie on the gourde for the which thou hast not laboured, neither madest it growe, which came vp in a night, and perished in a night,
Then saide the Lorde, Thou hast had compassion on the gourde about the which thou bestowedst no labour, neither madest it growe: which came vp in a night, and perished in a night:
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.
And Jehovah saith, `Thou hast had pity on the gourd, for which thou didst not labour, neither didst thou nourish it, which a son of a night was, and a son of a night perished,
And Jehovah said, Thou hast had regard for the gourd, for which thou hast not labored, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
And Jehovah said, Thou hast had regard for the gourd, for which thou hast not labored, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
And the Lord said, You had pity on the vine, for which you did no work and for the growth of which you were not responsible; which came up in a night and came to an end in a night;
Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.
The LORD said,“You were upset about this little plant, something for which you have not worked nor did you do anything to make it grow. It grew up overnight and died the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men Herren spurte: «Er det rett av deg å være så harm?»
5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6Da lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans mismot. Jona gledet seg storlig over ricinusbusken.
7Men dagen etter, ved morgengry, sendte Gud en orm som stakk busken, så den visnet.
8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
9Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være så harm for busken?» Han svarte: «Ja, jeg er så harm at jeg kunne dø.»
1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»
11Og jeg skulle ikke være bedrøvet over den store byen Ninive, hvor det bor mange tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og mange dyr?»
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
11På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
14Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."
15Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.
1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4Men Herren sendte en kraftig vind mot havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet truet med å gå i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.
6Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over den? Hvor skal jeg finne noen som kan trøste deg?'
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
10Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og tørker bort.
1Herrens ord kom for andre gang til Jona, og sa:
2Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
3Jona reiste seg, og gikk til Ninive i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en svært stor by for Gud, en tre dagsreise stor.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte og sa: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.»
5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
10Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."
2Da de var i ferd med å spise opp alt gresset i landet, sa jeg: 'Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bli stående? For han er liten.'
3Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
12Mens det ennå er i grøden og ikke høstet, vil det tørke før alt annet gress.
17Jeg slo dere med frost og rust og hagl i alt deres henders arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
9Jeg slo dere med tørke og sopp, slik at deres mange hager, vingårder, fiken- og oliventrær ble fortært av gresshopper, men likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
8Om dets rot blir gammel i jorden og dets stamme dør i støvet,
9Ved vannets duft vil det blomstre og sette frukt som et nyplantet tre.
10Hvis dere blir boende i dette landet, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, plante dere og ikke rykke dere opp, for jeg angrer det onde jeg har gjort mot dere.
9La dem være som en snegle som smelter mens den beveger seg, som et unge foster som aldri ser solen.
6Så din såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke om det ene eller det andre vil lykkes, eller om begge deler vil være like gode.
15Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.
11Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å vaie over trærne?'
21Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
9Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkene og plantet den.
4Hva mer kunne jeg gjøre for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar ville druer?
6Og Herren angret dette. 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Gud.