Jona 4:9

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være så harm for busken?» Han svarte: «Ja, jeg er så harm at jeg kunne dø.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:5-9 : 5 men til Kain og hans gave så Han ikke med velvilje. Da ble Kain meget sint og så ned. 6 Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor ser du ned? 7 Hvis du gjør det rette, vil du ikke da bli akseptert? Men hvis du ikke gjør det rette, lurer synden ved døren. Den har lyst på deg, men du må herske over den.' 8 Kain snakket med Abel, sin bror. Da de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel, sin bror, og drepte ham. 9 Da sa Herren til Kain: 'Hvor er din bror Abel?' Han svarte: 'Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?' 10 Herren sa: 'Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.' 11 Nå er du forbannet, bortvist fra jorden som har åpnet seg for å motta din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker marken, skal den ikke lenger gi deg sin kraft. En flyktning og en vandrer skal du være på jorden. 13 Kain sa til Herren: 'Min straff er større enn jeg kan bære.' 14 Se, du har drevet meg bort fra markens ansikt i dag, og jeg skal skjule meg for ditt åsyn. Jeg skal være en flyktning og en vandrer på jorden, og den som finner meg vil drepe meg.
  • Dom 16:16 : 16 Da hun presset ham dag etter dag med sine ord og plaget ham, begynte han å bli utmattet til døden.
  • Job 5:2 : 2 For vrede dreper den dumme, og misunnelse tar livet av den tåpelige.
  • Job 18:4 : 4 Du som river deg selv i vrede, skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?
  • Job 40:4-5 : 4 Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen. 5 Jeg har talt én gang, men jeg vil ikke svare; to ganger, men jeg vil ikke fortsette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»

    3Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg vil heller dø enn leve.»

    4Men Herren spurte: «Er det rett av deg å være så harm?»

    5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

    6Da lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans mismot. Jona gledet seg storlig over ricinusbusken.

    7Men dagen etter, ved morgengry, sendte Gud en orm som stakk busken, så den visnet.

    8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»

  • 84%

    10Da sa Herren: «Du er bedrøvet over en busk du ikke har stelt med eller fått til å vokse, en som kom opp i løpet av en natt og gikk til grunne i løpet av en natt.

    11Og jeg skulle ikke være bedrøvet over den store byen Ninive, hvor det bor mange tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og mange dyr?»

  • 72%

    14Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."

    15Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.

  • 70%

    1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:

    2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.

    3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.

    4Men Herren sendte en kraftig vind mot havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet truet med å gå i stykker.

    5Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

    6Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."

    7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

    8Så sa de til ham: "Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra, hvilket land tilhører du, og hva slags folk er du?"

  • 4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte og sa: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.»

  • 10Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."

  • 6Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor ser du ned?

  • 1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

  • 67%

    1Herrens ord kom for andre gang til Jona, og sa:

    2Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.

  • 11De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.

  • 9Hvem vet? Kanskje vil Gud omvende seg og holde igjen sin brennende harme, så vi ikke går til grunne.

  • 4Du som river deg selv i vrede, skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?

  • 7Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: 'Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job.'

  • 8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

  • 44Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»

  • 5Vend tilbake til oss, vår frelses Gud, og opphør din sinne mot oss.

  • 5Vil han bære nag for evig? Vil han holde fast på det for alltid? Se, du har talt og gjort alt det onde du kunne.

  • 9La dem være som en snegle som smelter mens den beveger seg, som et unge foster som aldri ser solen.

  • 65%

    9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.

    10Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.

  • 8Gi slipp på vrede og forlat harme, bli ikke opprørt, det fører bare til det onde.

  • 17For hans urettferdighets skyld ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og ble vred, men han gikk gjenstridig på sitt eget hjertes vei.

  • 5Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan, 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!'

  • 4Jeg er ikke sint. Hadde jeg bare torner og tistler å kjempe mot, ville jeg gått imot dem og brent dem opp.

  • 3Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.

  • 11Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å vaie over trærne?'

  • 11Gud er mitt skjold, han som frelser de oppriktige av hjertet.

  • 4Er det til mennesker jeg klager? Hvorfor skulle ikke min ånd bli utålmodig?

  • 18For Herren vil se det og mislike det, og vende sin vrede bort fra ham.

  • 8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.

  • 6Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden, og det gjorde ham bedrøvet i sitt hjerte.