Jesaja 17:10
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt Gud, din frelse, og ikke har vært oppmerksom på Klippen som er din styrke, skal du derfor plante vakre planter, men plante dem med fremmede greiner.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som gir deg styrke; derfor vil du plante vakre planter og sette fremmede vinstokker.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du gledens planter og setter ut fremmede vintre.
For you have forgotten the God of your salvation and have not remembered the Rock of your refuge. Therefore, you will plant pleasant plants and set them with imported vines.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
Thi du haver glemt din Saligheds Gud, og ikke ihukommet din Styrkes Klippe; derfor skal du (vel) plante liflige Planter og besætte din Viingaard med fremmede Ranker.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
Because you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength, therefore you shall plant pleasant plants, and set them with strange slips:
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
So shalt thou (o Damascus) be desolate, because thou hast forgotte God yi Sauioure, & hast not called to remebraunce ye rock of thi stregth, Wherfore thou hast also set a fayre plate, & grafted a straunge braunch.
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not remembred the God of thy strength, therefore shalt thou set pleasant plantes, and shalt graffe strange vine branches:
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not ben myndfull of thy strong rocke: therfore shalt thou set pleasaunt plantes, and shalt graffe the braunche of another mans vine.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength; therefore you plant pleasant plants, and set it with strange slips.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, And the rock of thy strength hast not remembered, Therefore thou plantest plants of pleasantness, And with a strange slip sowest it,
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For you have not given honour to the God of your salvation, and have not kept in mind the Rock of your strength; for this cause you made a garden of Adonis, and put in it the vine-cuttings of a strange god;
For you have forgotten the God of your salvation, and have not remembered the rock of your strength. Therefore you plant pleasant plants, and set out foreign seedlings.
For you ignore the God who rescues you; you pay no attention to your strong protector. So this is what happens: You cultivate beautiful plants and plant exotic vines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
9På den dagen skal deres befestede byer være som forlatte steder i skoger og på høyder, som ble forlatt for Israels barn, og landet skal bli øde.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.
21Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.
15Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.
8Gud Allhærs Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!
9Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkene og plantet den.
4Han plukket av treets øverste skudd og tok det med til et land av handelsmenn; der satte han det i en by av kjøpmenn.
5Han tok en del av landets frø og plantet det i en fruktbar mark, der det ble satt ved rikelig med vann som en piletre.
6Det vokste og ble til et frodig vinranketre med en lav vekst; grenene snudde seg mot han, og røttene ble der de var. Det ble et vinranketre som skjøt grener og spredte ut blader.
29For de skal skamme seg over eikene som dere begjærte, og rødme over hagene som dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
16Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
17Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har bestemt det onde for deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus, som de har gjort for å gjøre meg sint ved å brenne røkelse til Baal.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann for å få grener, bære frukt og bli til en staselig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
13Men dere har pløyd ondskap, dere har høstet ondskapens frukt, og dere har spist løgnens frukt, fordi dere stolte på deres egen vei, på deres mange krigere.
2Du har plantet dem, og de har slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerter.
17«Du fører dem inn og planter dem på ditt arvelands fjell, det sted du har laget til din bolig, Herre, et hellig sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.»
25Dette er din lodd, din tildelte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
13Du har glemt Herren din skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll, og frykter stadig hver dag for undertrykkerens vrede, som er som om han er klar til å ødelegge. Hvor er da undertrykkerens vrede?
12Den strakte sine grener til sjøen, og til elven nådde dens skudd.
8Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken; det frykter ikke når varmen kommer, og dets blad forblir frodig. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
5Enda en gang skal du plante vinmarker på Samarias høyder; de som planter, skal nyte frukten.
14Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser, og Juda har reist mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres festninger.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra dens øverste unge skudd skal jeg bryte av en liten gren, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23Jeg skal plante den på Israels høye fjell. Den skal skyte grener, bære frukt og bli til en staselig seder. Alle fugler, alle vingede vesener, skal bo under den, og i skyggen av dens greiner skal de slå seg ned.
27De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
17Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, må du bære konsekvensene av din skjensel og din utukt.
20Deres styrke skal ta slutt til ingen nytte, for jorden skal ikke gi sin grøde, og landets trær skal ikke gi sin frukt.
1Israel er en frodig vinranke som bærer mye frukt. Jo mer frukt de fikk, desto flere altere bygde de. Jo bedre landet ble, desto mer prangende ble bautaene deres.
13Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
14da må du vokte deg at ditt hjerte ikke blir hovmodig, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, fra trellehuset.
17Du har fjernet fred fra min sjel, jeg har glemt hva godt er.
15Jeg vil plante dem i deres egen jord, og aldri mer skal de rykkes opp fra det landet jeg har gitt dem, sier Herren, din Gud.
11Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Lykkeguden og fyller blandet vin for Skjebneguden,
3Jeg vil gi dine eiendeler og alle dine skatter som bytte, sammen med dine offerhauger, på grunn av synden gjennom hele ditt område.
40Oljetrær skal du ha i alle dine grenser, men du skal ikke salve deg med oljen, for dine oliventrær faller bort.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vann.
12Fremmede, de mest voldelige etter folkeslagene, hugget det ned og kastet det bort. På fjellene og i alle dalene falt dets greiner. De ble knust ved alle jordens kløfter, og alle folk forlot dets skygge og forlot det.
8Om dets rot blir gammel i jorden og dets stamme dør i støvet,
17hun som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
15Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
7Det har gjort min vinmark til en ødemark og min fikentrefarm til en haug. Det har ribbet den helt og kastet den fra seg, og grenene er blitt hvite.
6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som min prest; du har glemt din Guds lov, så jeg vil også glemme dine barn.
10Din mor var som en vinstokk plantet ved vann, frodig og yppig av rikelige vannmengder.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
11Når dens grener visner og blir brutt av, kommer kvinner og brenner dem, for det er et folk uten forståelse. Derfor vil deres skaper ikke ha medfølelse med dem, og deres formgiver vil ikke vise dem nåde.