Jeremia 2:27
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg og frelse deg i din nødstid, for så mange byer som du har, Juda, har du også guder.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
37Og han vil si: 'Hvor er deres guder, klippen de søkte ly hos?
18Klippen som fødte deg, foraktet du, du glemte Gud som skapte deg.
17De skal trekke seg tilbake og dekkes av skam, de som stoler på utskårne bilder, som sier til støpte billeder: 'Dere er våre guder.'
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
20Samle dere og kom, nærme dere sammen, dere som er sluppet ut blant folkene. De har ingen kunnskap, de som bærer sine utskårne bilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
26Som en tyv får skam når han blir grepet, slik blir Israels hus skamfullt; de, deres konger, fyrster, prester og profeter.
19Ve den som sier til treverket: Våkn opp! Til den stumme steinen: Reis deg! Kan den undervise? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ingen ånd i dens indre.
12Og byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkens tid.
6Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: Våre fedre arvet bare løgn, tomhet og verdiløse ting.
20Kan et menneske lage seg guder, når de ikke er guder?
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
17Av det som er igjen lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: 'Redd meg, for du er min gud.'
1Hør til meg, dere som jakter etter rettferdighet, dere som søker Herren. Se på klippen dere ble hugget ut av, og til hulen dere ble gravd fra.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning.
4Har du ikke nå ropt til meg: Min far, du er min ungdoms venn.
10De vender tilbake til fedrenes tidligere misgjerninger, som nektet å høre mine ord, og de fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
8Å, i ett og alt er de dumme og dåraktige; deres formaning er treets tomhet.
7Mitt folk henger ved sin troløs tilbakefall. De kaller ham den høye, men han hever dem ikke.
10Ve den som sier til en far: Hva avler du? og til en kvinne: Hva føder du?
26Jeg vil strekke hans hånd over havet og hans høyre over elvene.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
6For våre fedre har vært troløse og har gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt Ham og vendt sine ansikter bort fra Herrens bolig og har vent dem bort.
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem redde dere når dere er i nød!»
7De løfter den på skulderen, bærer den, og setter den på plass, og der står den; den rikker seg ikke fra sitt sted. Om de roper til den, svarer den ikke, og redder dem ikke fra deres nød.
6Vend tilbake til Ham, dere Israel-barn, som har falt dypt i frafall.
2Jo mer de ble kalt, desto mer trakk de seg bort. De ofret til Ba'alene og brente røkelse til gudebilder.
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
4De innsetter konger uten min vilje, de utnevner fyrster uten at jeg vet om det. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder, som skal føre dem til undergang.
12Mitt folk spør sine trær om råd, og deres stav gir dem svar; for horenes ånd har ført dem vill, og de har drevet utroskap mot sin Gud.
16Jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og de har brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.
11Bytter et folk sine guder, selv om de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære mot det som ikke kan hjelpe.
22Vend tilbake, frafalne barn, så skal jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
22Og de skal svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og tok til seg andre guder, tilba og tjente dem. Derfor har Han ført all denne ulykken over dem.
32Det som kommer i deres tanker, skal ikke skje, at dere sier: 'Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.'
8Som de selv er, blir de som lager dem, alle som setter sin lit til dem.
2Slik også deres barn husker på sine alter og Asjera-pæler under grønne trær, på høye fjell.
36Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folk du og dine fedre ikke har kjent, og der skal du tjene andre guder, tre og stein.
4Ve, syndig nasjon, folk tynget av urett, avkom av onde, barn som er korrupte! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort.
16For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.