Dommernes bok 6:14
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
The Lord turned to him and said, 'Go in the strength you have and save Israel from the hand of Midian. Am I not sending you?'
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren sig til ham og sagde: Gaa hen i denne din Kraft, og du skal frelse Israel af Midianiternes Haand; haver jeg ikke sendt dig?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this your might, and you shall save Israel from the hand of the Midianites. Have I not sent you?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
The LORDE turned him vnto him, & sayde: Go thy waye in this thy strength, thou shalt delyuer Israel out of the hande of ye Madianites. I haue sent the.
And the Lord looked vpon him, & sayd, Goe in this thy might, and thou shalt saue Israel out of the handes of the Midianites: haue not I sent thee?
And the Lord loked vpon him, and sayde: Go hence in this thy might, and thou shalt deliuer Israel out of the handes of the Madianites: Haue not I sent thee?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Yahweh looked at him, and said, Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent you?
And Jehovah turneth unto him and saith, `Go in this -- thy power; and thou hast saved Israel out of the hand of Midian -- have not I sent thee.'
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And the Lord, turning to him, said, Go in the strength you have and be Israel's saviour from Midian: have I not sent you?
Yahweh looked at him, and said, "Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian. Haven't I sent you?"
Then the LORD himself turned to him and said,“You have the strength. Deliver Israel from the power of the Midianites! Have I not sent you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han svarte: «Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den yngste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.»
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.»
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, av Abieser-slekten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for Midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!»
13Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
33Alle Midianittene, Amalekittene og folkene fra østlandet samlet seg og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet, og Abiesers slekt ble kalt til å følge ham.
35Han sendte også budbringere rundt om i Manasse, og de ble kalt til å følge ham. Han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte dem.
36Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
37se, jeg legger ut en ullfille på treskeplassen. Hvis det er dugg på filten alene, mens hele marken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel gjennom min hånd, som du har sagt.»
1Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
2Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
3Derfor skal du nå rope ut til folket og si: 'Den som er redd og skjelver av frykt, kan vende tilbake.'" Så dro 22 000 fra hæren bort, og bare 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mye folk. Før dem ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, vil gjøre det, og den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gjøre det."
14Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
15Da Gideon hørte drømmen bli forklart, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midjanittenes leir i deres hånd!"
7Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alle de andre folket gå tilbake til sitt hjem."
8Gideon beholdt de 300 mennene, mens resten av folket sendte hjem. De tok forsyninger og sine trompeter med seg. Midjanittenes leir lå nedenfor dem i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: "Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd."
22Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
23Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.»
17Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør."
18Når jeg blåser i trompeten, alle som er med meg, skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'
22Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
23Men Gideon sa til dem: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere."
3Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og krysset den, han og de tre hundre mennene som var med ham, trett og jagende.
11Lytt der til hva de sier. Etterpå vil du få mot til å gå ned til leiren." Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av forpostene som var i leiren.
12Gå nå, så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal tale."
13Moses sa: "Herre, send noen andre, hvem du vil sende!"
7Men Herren sa til meg: «Si ikke: Jeg er en ungdom. For hvor enn jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.»
17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned mot midjanittene og steng av vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de stengte vannene til Bet-Bara og Jordan.
2Herren svarte: "Juda skal dra opp. Se, Jeg har gitt landet i hans hånd."
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,
8sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.
2«Utfør hevn over midjanittene for israelittenes skyld. Etterpå skal du samles til ditt folk.»
7Når disse tegnene inntreffer, gjør da hva din hånd finner på, for Gud er med deg.
20Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
3Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
11Herren svarte israelittene: «Var det ikke slik at jeg reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
8Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"
25Den natten sa Herren til ham: «Ta den unge oksen som tilhører din far, og den andre oksen, som er syv år gammel, og riv ned din fars Baal-alter, og hugg ned Asjera-pelen som står ved siden av.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.