1 Samuelsbok 14:15
Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
Da ble det skjelving i leiren og på marken og blant alt folket; vaktposten og herjeflokkene skjelvet også, og jorden skalv. Det ble en svært stor skrekk.
Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
Da brøt det ut panikk i leiren, på marken og blant alt folket; også garnisonen og røverne skalv, og jorden rystet. Dette var en frykt fra Gud.
Da oppstod det panikk i leiren, i marken og blant hele folket. Forposten og raiderne skalv også, og jorden rystet, det var som et guddommelig redselsanslag.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Then panic struck the whole Philistine camp, those in the field, the outposts, and the raiding parties, and the ground trembled. It was a panic sent by God.
Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
Og der var en Forfærdelse i Leiren, paa Marken og iblandt alt Folket; Besætningen og det fordærvende (Parti) bleve ogsaa forfærdede, ja Landet skjælvede, thi det var en Forfærdelse af Gud.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.
There was trembling in the camp, in the field, and among all the people. The garrison and the raiders also trembled, and the earth quaked, so there was a very great trembling.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
And there was a trembling{H2731} in the camp,{H4264} in the field,{H7704} and among all the people;{H5971} the garrison,{H4673} and the spoilers,{H7843} they also trembled;{H2729} and the earth{H776} quaked:{H7264} so there was an exceeding great{H430} trembling.{H2731}
And there was trembling{H2731} in the host{H4264}, in the field{H7704}, and among all the people{H5971}: the garrison{H4673}, and the spoilers{H7843}{(H8688)}, they also trembled{H2729}{(H8804)}, and the earth{H776} quaked{H7264}{(H8799)}: so it was a very great{H430} trembling{H2731}.
And there came a fearfulnes and flight in the hoost vpon the felde, and amonge all the people of the watch: and vpon the destroyers there came a fearfulnes also and flight, so that the londe was in a rumoure, and there came a flight thorow God.
And there was a feare in the hoste, and in the field, and among all the people: the garison also, and they that went out to spoyle, were afraid themselues: and the earth trembled: for it was striken with feare by God.
And there was a feare in the hoast, in the field, & among al ye people: insomuch that they that were gone out of the garrison to robbe, were afrayde also, & the earth trembled, for the feare that was sent of God.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
and there is a trembling in the camp, in the field, and among all the people, the station and the destroyers have trembled -- even they, and the earth shaketh, and it becometh a trembling of God.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was great fear in the tents and in the field and among all the men of the armed force, and the attackers were shaking with fear; even the earth was moved with a great shaking and there was a fear as from God.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
Then fear overwhelmed those who were in the camp, those who were in the field, all the army in the garrison, and the raiding bands. They trembled and the ground shook. This fear was caused by God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Vaktene til Saul i Gibea av Benjamin så at folkemengden spredte seg og løp hit og dit.
17 Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
5 Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv veldig.
19 Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisternes leir, og det ble mer og mer høylytt. Da sa Saul til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
20 Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.
21 De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Når alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområde hørte at filisterne hadde flyktet, sluttet de seg og til kampen og forfulgte dem.
12 Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.
14 Men det var ved den første angrepet som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, at omtrent tyve menn også falt under angrepet over et område på en halv ploglengde.
2 Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver mann til sitt telt.
3 Jonatan slo filistrenes garnison som var i Geba, og filistrene fikk høre om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og sa: 'La hebreerne høre!'
4 Hele Israel fikk høre nyheten: 'Saul har slått filistrenes garnison, og nå har Israel gjort seg til en avsky for filistrene.' Og folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
6 Da Israels menn så at de var i nød, for folket var i en vanskelig situasjon, gjemte de seg i huler, i kløfter, mellom klipper, i grotter og i brønner.
7 Hebreerne krysset også Jordan til Gad og Gilead. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket som var med ham, ble fylte av frykt.
14 Så kom skrekk over meg, og frykt, som fikk mange av mine bein til å skjelve.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne og meget redde.
7 Han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte stykkene rundt i hele Israel med budbringere som sa: «Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser.» Frykt for Herren kom over folket, og de dro ut som én mann.
7 Skal du frykte for Herren, frykte for Gud, Jakob?
14 Folkene hørte det, de skjelvet; redsel grep dem som bor i Filistéa.
15 Da ble fyrster i Edom forferdet; herskerne i Moab skjelvet; alle som bor i Kana'an ble motløse.
14 De ødela også teltene til dem som holdt buskap, førte bort en stor mengde sauer og kameler, og vendte deretter tilbake til Jerusalem.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
16 Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.
30 Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmash til Ajalon, og folket var svært utmattet.
16 Saul, hans sønn Jonatan og de folkene som var med dem, ble værende i Geba i Benjamin, mens filistrene leiret seg ved Mikmas.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
10 Foran dem skjelver jorden; himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene mister sin glans.
11 Herren lar sin røst lyde foran sin hær, for hans leir er meget stor; mektig er han som utfører hans ord. For Herrens dag er stor og fryktinngytende; hvem kan utholde den?
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
17 David fikk ryktet sitt spredd over hele landet, og Herren lot frykt for ham komme over alle nasjonene.
22 Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
24 Da Israels menn så mannen, flyktet de fra ham i stor frykt.
7 ble filistrene redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For noe slikt har ikke hendt før.
10 Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filistrene fram for å angripe Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med høy røst over filistrene og skapte forvirring blant dem, så de ble slått av israelittene.
5 Da Herrens paktsark kom til leiren, ropte hele Israel med et veldig rop, og jorden skalv.
4 En lyd av uro på fjellet, som en voldsom folkemengde, et rop fra kongeriker og nasjoner som samles. Herren, hærskarenes Gud, kaller sammen sin hær til strid.
1 Filisterne kjempet mot israelittene, og israelittene flyktet fra filisterne. Mange falt, og de ble slått ubarmhjertig på Gilboafjellet.
25 Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
7 I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
10 Så kjempet filistrene, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sitt telt, og det ble et veldig stort nederlag. Tretti tusen israelitter falt på slagmarken.
7 Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.
29 Guds frykt kom over alle kongerikene på jorden da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
21 For å søke til kløftene i fjellet og til bergkløftene, for Herrens skrekk og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å riste jorden.