Salmenes bok 18:7
I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
Da ristet jorden og skaket; fjellenes grunnvoller ble rørt, fordi han var sint.
I min nød ropte jeg til Herren, ja, jeg ropte til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
Da skalv og dirret jorden; også fjellenes fundamenter rystet og skjelvet, fordi han ble vred.
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for hans øre.
In my distress, I called upon the LORD; I cried to my God for help. From His temple, He heard my voice, and my cry for help came into His ears.
I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren, ja, jeg raabte til min Gud; (og) han hørte min Røst fra sit Tempel, og mit Raab for hans Ansigt kom for hans Øren.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Da ristet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller bevegde seg og ristet fordi han var vred.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was angry.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.
Da rystet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller ble forstyrret, og de rystet - for Han var vred.
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var harm.
Da rystet jorden og skjelv kom, fjellenes grunnvoller ble beveget og rystet, fordi han var harm.
Then the earth{H776} shook{H1607} and trembled;{H7493} The foundations{H4146} also of the mountains{H2022} quaked{H7264} And were shaken,{H1607} because he was wroth.{H2734}
Then the earth{H776} shook{H1607}{(H8799)} and trembled{H7493}{(H8799)}; the foundations{H4146} also of the hills{H2022} moved{H7264}{(H8799)} and were shaken{H1607}{(H8691)}, because he was wroth{H2734}{(H8804)}.
The the earth trembled & quaked, the very foudacios of the hilles shoke & were remoued, because he was wrothe.
Then the earth trembled, and quaked: the foundations also of the mountaines mooued and shooke, because he was angrie.
The earth trembled and quaked: the very foundations of the hylles tottered and shooke, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled. The foundations also of the mountains quaked and were shaken, Because he was angry.
And shake and tremble doth the earth, And foundations of hills are troubled, And they shake -- because He hath wrath.
Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
Then trouble and shock came on the earth; and the bases of the mountains were moved and shaking, because he was angry.
Then the earth shook and trembled. The foundations also of the mountains quaked and were shaken, because he was angry.
The earth heaved and shook; the roots of the mountains trembled; they heaved because he was angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt hellige sted hørte han stemmen min; mitt skrik nådde hans ører.
8 Da skalv jorden, og himmelens grunnvoller rystet, for han var sint.
9 Det steg opp røyk fra nesen hans, fortærende ild kom ut fra munnen hans; glødende kull flommet opp fra ham.
5 Fjellene skjelver foran ham, og høydene faller sammen; jorden skjelver for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan stå foran hans brennende sinne? Hans vrede utøses som ild, og klippene sprenger foran ham.
8 Da rystet og skalv jorden; fjellenes grunnvoller rystet, de skalv fordi han var opprørt.
6 Gud er midt i byen, den vil ikke ristes. Gud vil hjelpe den før morgenens lys.
32 Han ser på jorden, og den skjelver; han berører fjellene, og de ryker.
18 Vannene flommet over; skyene buldret, og dine piler traff.
4 Du som blir revet med av sinne, skal jorden virkelig forlates for din egen skyld? Vil fjellene flyttes fra sine plasser?
5 Han flytter fjell uten at de legger merke til det; i sin vrede kastet han dem.
6 Han får jorden til å vakle fra sitt sted, så søylene ryster.
10 Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.
8 Gud, da du dro ut foran folket ditt, da du steg frem gjennom ørkenen – Sela.
7 Skal du frykte for Herren, frykte for Gud, Jakob?
21 For å søke til kløftene i fjellet og til bergkløftene, for Herrens skrekk og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å riste jorden.
13 Derfor vil jeg få himmelen til å skjelve, og jorden vil gyse fra sitt sted ved Herrens hærskarenes vrede, på dagen for hans brennende harme.
1 Også av dette skjelver hjertet mitt.
22 For en ild er tent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp, den fortærer jorden og dens grøde, og setter fyr på fjellets fundamenter.
24 Jeg så fjellene, og se, de skalv; og alle haugene vaklet.
6 Han reiste seg og rystet jorden; han så på folkeslagene og fikk dem til å skjelve. De gamle fjellene brast, de eldgamle høyder sank ned. Hans veier er evige.
7 Jeg så teltene i Kushan skjelve av frykt; teltene i Midjan skalv av skrekk.
11 Søyler i himmelen skjelver under hans makt.
4 Hans lyn opplyser hele verden; jorden ser det og skjelver.
5 Fjellene smelter som voks foran Herren, foran hele jordens herre.
15 Han sendte ut sine piler og spredte dem; lynet overmannet dem.
16 Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese.
19 I min nidkjærhet, i min brennende harme taler jeg. Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
20 Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alle kryp som kryper på jorden og alle mennesker på jorden skjelve for mitt ansikt. Fjellene skal rase sammen, klippeveggene skal falle, og hver mur skal kollapse.
4 Fjellene skal smelte i hans nærhet, og dalene skal kløyves, som voks som smelter foran ilden, som vann som renner nedover en skråning.
6 Dødens lenker omfavnet meg, og sjelens fengsel grep meg.
5 Da taler han til dem i sin vrede, og i sin raseri skremmer han dem.
19 Jorden rystes voldsomt; den bryter sammen, og den vakler panisk.
30 Skjelv for hans nærvær, hele jorden. Verden står trygt og vil ikke rokkes.
2 Da han kjempet mot Aram-Naharaim og Aram-Soba, kom Joab, krigslederen, tilbake etter å ha seiret over Edom i Salt Valley, med tolv tusen soldater.
7 På grunn av din makt, Jakobs Gud, ble stridsvognene og hestene maktesløse.
8 Du er fryktinngytende. Hvem kan stå opp mot deg når din vrede er nær?
3 Derfor er vi ikke redde, selv om jorden skjelver og fjellene vakler i havets dyp.
21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
4 Herre, da du dro ut fra Seir, og steg fram fra Edoms land, rystet jorden, himmelen dryppet, ja, skyene slapp regn.
5 Fjellene rystet for Herren, foran Gud av Israel, som da Sinai rystet.
3 Fra evighet har ingen hørt, ingen lyttet, ingen øye sett en Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.
9 Mennesket rekker hånden mot klippen og forvender fjellene fra roten.
13 så den kan gripe tak i jordens kanter og ryste de onde ut av den?
18 Hele Sinai-fjellet var dekket av kraftig røyk, fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyk stiger opp som fra en ovn, og fjellet skalv voldsomt.
10 Men Herren er den sanne Gud. Han er den levende Gud og evige konge. Jorden skjelver ved hans vrede, og folkene kan ikke stå for hans harme.
3 Herren er tålmodig, men mektig i kraft; han lar ikke den skyldige gå ustraffet.