Jeremia 49:23
Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'
Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde tidender; de mister motet. Uro rører seg på havet; det kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er motløse. Ved havet er det angst, det kan ikke falle til ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er blitt motløse. På havet er det uro, det finner ingen ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er svake; det er sorg på havet; det kan ikke være rolig.
Når det gjelder Damaskus. Hamath er forvirret, og Arpad; for de har hørt om onde nyheter; de er skremte; det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamats og Arpads innbyggere er skamfulle, for de har hørt et ondt rykte, og de er motløse; det er uro ved sjøen, og de kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Concerning Damascus: 'Hamath and Arpad are dismayed, for they have heard bad news. They melt in fear; their hearts are troubled, restless like the sea that cannot be calmed.'
Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
Til Damaskus. Hamat og Arpad er skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De er skjelvende. Ved havet er det uro, det kan ikke stilles.
Imod Damascus: Hamath og Arphad er beskjæmmet, thi de hørte et ondt Rygte, de ere smeltede; hos Havet er Bekymring, man kan ikke være der stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads folk er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er motløse; det er uro på havet, det kan ikke være stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded and Arpad, for they have heard bad news: they are fainthearted; there is anxiety on the sea; it cannot be still.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads forvirring; for de har hørt onde nyheter, de er oppløst: det er sorg ved havet; det kan ikke holdes rolig.
Om Damaskus: Hamath og Arpad er blitt beskjemmet, for de har hørt dårlige nyheter, de er smeltet vekk, i havet er det sorg, det kan ikke stilne.
Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus. Hamath er gjort til skamme, og Arpad; for det onde ryktet har nådd deres ører, deres hjerter i frykt er blitt til vann, det vil ikke være ro.
Of Damascus.{H1834} Hamath{H2574} is confounded,{H954} and Arpad;{H774} for they have heard{H8085} evil{H7451} tidings,{H8052} they are melted{H4127} away: there is sorrow{H1674} on the sea;{H3220} it cannot{H3201} be quiet.{H8252}
Concerning Damascus{H1834}. Hamath{H2574} is confounded{H954}{(H8804)}, and Arpad{H774}: for they have heard{H8085}{(H8804)} evil{H7451} tidings{H8052}: they are fainthearted{H4127}{(H8738)}; there is sorrow{H1674} on the sea{H3220}; it cannot{H3201}{(H8799)} be quiet{H8252}{(H8687)}.
Vpon Damascus, Hemath and Arphad shall come confucion, for they shall heare euell tydinges: they shal be tossed to and fro like the see that can not stonde still.
Vnto Damascus he sayeth, Hamath is confounded and Arpad, for they haue heard euill tidings, and they are faint hearted as one on the fearefull sea that can not rest.
Upon Damascus, Hemath, and Arphad, shall come confusion: for they shal heare euyll tidinges, they shalbe tossed to and fro like the sea that can not stand styll.
¶ Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; [there is] sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Concerning Damascus: Ashamed hath been Hamath and Arpad, For an evil report they have heard, They have been melted, in the sea `is' sorrow, To be quiet it is not able.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
About Damascus. Hamath is put to shame, and Arpad; for the word of evil has come to their ears, their heart in its fear is turned to water, it will not be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Judgment Against Damascus The LORD spoke about Damascus.“The people of Hamath and Arpad will be dismayed because they have heard bad news. Their courage will melt away because of worry. Their hearts will not be able to rest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Damaskus er blitt svak, har vendt seg for å flykte; frykt har grepet henne, hun kjenner smerte og angst, som en fødende kvinne.
25 'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'
26 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigerne skal dø på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
27 Jeg skal sette fyr på Damaskus' murer, og det skal fortære Ben-Hadads palasser.
1 Et budskap om Damaskus. Se, Damaskus skal bli fullstendig ødelagt og bli til en haug med ruiner.
2 Aroers byer blir forlatt; de skal bli til hvilesteder for flokkene, der de kan slå seg ned uten skrekk.
3 Festningen i Efraim skal opphøre, og kongedømmet i Damaskus, og restene av Aram skal bli som Israels barns prakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
1 Dette er Herrens budskap om landet Hadrah og Damaskus, som er Hans hjem. For Herrens øye hviler på mennesker, og alle Israels stammer.
2 Også Hamat er en del av dette; Tyros og Sidon, for de er kjent for sin visdom.
4 Sørg, Sidon, for havet, som er en bastion, sier: «Jeg har ikke født, hatt veer eller oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.»
5 Når nyheten om Tyrus når Egypt, vil de skjelve av angst for all dens storhet.
21 Jordens drønning har fått jorden til å skake. Deres roping har blitt hørt til Rødehavet.
22 Se, fienden stiger opp som en ørn og sprer sine vinger over Bosra. På den dagen skal Edoms modige hjerte bli som en kvinnes i fødselsveer.
1 Profetien mot Tyrus. Gråt, dere skip fra Tarshish, for byen er blitt rystet; alle bygninger og havner er blitt borte. Denne nyheten har nådd Kittim.
23 De holder buer og spyd. De er grusomme og viser ingen nåde. Lyden av dem er som bruset fra havet; de rir på hester, oppstilte som en horde til krig mot deg, datter Sion.
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
10 Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.
11 Herren har strukket ut sin hånd over havet og rystet rikene; Herren har gitt en befaling mot Kanaan for å ødelegge dens festninger.
12 Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»
17 De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
18 Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
16 Hamat, Berota, Sibraim (som ligger mellom grensen til Damaskus og Hamat), til Hacer Hattikon, til grensen ved Hauran.
17 Grensen skal gå fra havet til Hazar Enan, ved grensen til Damaskus, og nordover til Hamat. Dette er den nordlige grensen.
5 Jeg vil bryte ned Damaskus' bom og utrydde innbyggerne i Bikat-Avon, samt han som holder septer i Bet-Eden. Arams folk skal føres i eksil til Kir, sier Herren.
15 Da ble fyrster i Edom forferdet; herskerne i Moab skjelvet; alle som bor i Kana'an ble motløse.
43 Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne.
5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
7 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem, og profeter til Israels helligdom.
14 Gråt, dere skip fra Tarshish, for deres mektige festninger er helt og holdent blitt ødelagt.
3 Så sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, ja for fire, vil jeg ikke la det gå ubemerket. For de har tresket Gilead med jerntreskler.
20 Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
6 De så det og ble forundret, fylt av frykt, og flyktet i hast.
17 Men Edom skal bli til en øde ørken. Alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.
1 En uttalelse om ørkenen ved havet. Som stormskyene som farer over Negev, kommer det fra den øde ørkenen, fra et skremmende land.
23 For dine tau vil bli slappe; de kan ikke holde masten fast, og de kan ikke bre ut seilet. Da skal stort bytte deles, og de lamme skal ta del av byttet.
14 Jeg har fått høre et budskap fra Herren, og en sendebud til nasjonene: 'Samle dere og kom imot Edom! Reis dere til kamp!'
35 Alle som bor på øyene stirrer forferdet på deg; deres konger skjelver av redsel, fortvilet i ansiktet.
32 Vadestedene er tatt, sivsjøene er brent med ild, og krigerne er grepet av panikk.
9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?
9 Den dagen skal sendebud gå ut fra meg i skip for å skremme de stolte i Kush; skjelving skal komme over dem på Egypts dag, for se, den kommer.
39 Hvordan er Moab forferdet! Hvor høylydt de skriker! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Moab har blitt en latter og en skrekk for alle sine naboer.
34 Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
41 Byene er erobret, og festningene er tatt. Hjertet til Moabs krigere skal den dagen være som hjertet til en kvinne som har fødselsveer.
23 Hvordan er den mektige hammeren i hele jorden blitt knust og ødelagt! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!
46 Jorden skjelver ved lyden av Babylons fall og skriket høres blant folkene.
30 De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
18 Damaskus handlet med deg på grunn av din store rikdom og variert utvalg av varer. De byttet viner fra Helbon og hvit ull med deg.
16 Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.
2 Du som sender budbringere i båter av papyrus over havet, skynd deg, raske budbringere, til et fjernt og fryktinngytende folk, et mektig folk, hvis land er blitt ødelagt av flodene.
3 Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!