Jobs bok 16:9
Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.
Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.
I sin vrede river han i meg, han som hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende retter et skarpt blikk mot meg.
I sin vrede river han meg i stykker og hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende hvesser øynene mot meg.
Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.
I sin vrede sliter han meg i stykker, han som hater meg: han gnager tennene mot meg; min fiende skjerper øynene mot meg.
Han river meg i sin vrede, han hater meg; han biter meg med tennene, mens fienden ser på meg med sin ondskap.
Hans vrede har revet meg i stykker, han hater meg; han skjerper sine tenner mot meg, min motstander stirrer med hat på meg.
I sin vrede river han i stykker meg og hater meg; han skjærer tenner mot meg, min motstander stirrer stygt på meg.
Han river i meg i sin vrede, han som hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende stirrer ondskapsfullt på meg.
Han river meg i sin vrede, han som hater meg; han knuser meg med sine tenner, og min fiende stirrer ondt på meg.
Han river i meg i sin vrede, han som hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende stirrer ondskapsfullt på meg.
Hans vrede har revet meg i stykker og hatet meg; han har skarpet tennene mot meg, min fiende stirrer på meg.
His anger tears at me, and he hates me; he gnashes his teeth at me. My adversary sharpens his eyes against me.
Hans vrede river og sliter i meg, han hater meg. Han gnistrer med tennene mot meg. Min fiende skjerper blikket mot meg.
Hans Vrede haver sønderrevet (mig), og han hader mig; han skjærer over mig med sine Tænder, min Modstander stirrer med sine Øine imod mig.
He teareth me in his wrath, who hateth me: he gnasheth upon me with his teeth; mine enemy sharpeneth his eyes upon me.
Han river meg i stykker i sin vrede, han som hater meg: han skjærer tenner mot meg; min fiende stirrer ondskapsfullt på meg.
He tears me in his wrath, who hates me; he gnashes upon me with his teeth; my enemy sharpens his eyes upon me.
He teareth me in his wrath, who hateth me: he gnasheth upon me with his teeth; mine enemy sharpeneth his eyes upon me.
Han har revet meg i sin vrede og forfulgt meg; han har gnisset tennene mot meg. Min motstander stirrer skarpt på meg.
Hans sinne har revet meg i stykker, og han hater meg, han har knirket tenner mot meg, min motstander skarper blikket på meg.
Han har revet meg i sin vrede og forfulgt meg; Han har knist mot meg med tennene: Mine motstandere skjerper sine blikk mot meg.
Jeg er knust av hans vrede, og hans hat har gått etter meg; han har skjerpet sine tenner mot meg: mine fiender ser på meg med grusomme blikk.
He hath torn me in his wrath, and persecuted me; He hath gnashed upon me with his teeth: Mine adversary sharpeneth his eyes upon me.
He teareth me in his wrath, who hateth me: he gnasheth upon me with his teeth; mine enemy sharpeneth his eyes upon me.
He is angrie at me, he hateth me, and gnassheth vpon me with his teth. Myne enemy skouleth vpon me with his eyes.
His wrath hath torne me, and hee hateth me, and gnasheth vpon mee with his teeth: mine enemie hath sharpened his eyes against me.
His wrath hath torne me he hateth me, & gnasheth vpon me with his teeth: myne enemie loketh fiercely vpon me with his eyes.
He teareth [me] in his wrath, who hateth me: he gnasheth upon me with his teeth; mine enemy sharpeneth his eyes upon me.
He has torn me in his wrath, and persecuted me; He has gnashed on me with his teeth: My adversary sharpens his eyes on me.
His anger hath torn, and he hateth me, He hath gnashed at me with his teeth, My adversary sharpeneth his eyes for me.
He hath torn me in his wrath, and persecuted me; He hath gnashed upon me with his teeth: Mine adversary sharpeneth his eyes upon me.
He hath torn me in his wrath, and persecuted me; He hath gnashed upon me with his teeth: Mine adversary sharpeneth his eyes upon me.
I am broken by his wrath, and his hate has gone after me; he has made his teeth sharp against me: my haters are looking on me with cruel eyes;
He has torn me in his wrath, and persecuted me. He has gnashed on me with his teeth. My adversary sharpens his eyes on me.
His anger has torn me and persecuted me; he has gnashed at me with his teeth; my adversary locks his eyes on me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.
11Gud har overgitt meg til onde mennesker og kastet meg i hendene på ugudelige.
12Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.
13Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.
14Han knuser meg uten opphold; han stormer mot meg som en kriger.
11Hans vrede har blitt sterkere mot meg, og han betrakter meg som sin fiende.
7Men nå har Gud overveldet meg; han har ødelagt livet mitt.
8Han har reist meg som et vitne; min nød roper ut mot meg.
16Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.
9Han har hindret mine veier med steiner, mine stier er blitt vanskelige å gå.
10Han er som en bjørn som lurer, og en løve som ligger i skjul.
11Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg mot meg. Angripere som jeg ikke kjente, omringet meg og beit meg uten stans.
16Med hyklende spott kom de, de gnisslet tenner mot meg.
10Men se, han finner stadig en anledning til å stille meg til ansvar; han ser på meg som sin fiende.
3Hør på meg! Jeg er i akutt nød; svar meg!
8Jeg våker, og er blitt som en ensom fugl på taket.
19Se på mine fiender, for de er mange, og de hater meg intenst.
13Sterke okser fra Basan omringer meg; de mektige okser fra Basan omringer meg.
12Den onde tenker på ondskap mot den rettferdige, og biter tennene mot ham.
3Men han vender alltid sin hånd mot meg.
4Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.
5Han har reist en mur av smerte rundt meg og viklet meg inn i angst.
7Og hvis noen kommer for å se meg, snakker han innerst inne. Han samler onde tanker i hjertet; når han går ut, forteller han om det.
19Alle mine nærmeste venner avskyr meg; de jeg elsket, har snudd ryggen til meg.
20Huden min og kjøttet mitt henger på benene mine, og jeg har bare skinnet av tennene mine igjen.
7Jeg er utmattet av mitt sukk. Om natten våter sengen min med tårer; jeg gråter så mye at sengen min blir våt.
19For jeg bekjenner min skyld; jeg erkjennner min synd.
10For mine fiender taler mot meg; de som nøye vokter mitt liv, rådslår sammen,
4Jeg er utmattet av å rope; stemmen min er tyst. Øynene mine svikter mens jeg venter på Gud.
10For jeg hører mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, så skal vi angi ham!» Alle mine nære venner venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil bli narret, så skal vi få overtaket på ham og hevne oss på ham.»
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
20Mine venner håner meg; mine øyne gråter til Gud.
9Bevar meg fra de onde som ønsker å ødelegge meg, mine fiender som truer mitt liv.
5Jeg sa: «Herre, vær nådig mot meg! Helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.»
16Alle dine fiender åpner munnen mot deg, de plystrer og raser. De sier: 'Vi har oppslukt henne. Dette er dagen vi ventet på; vi har funnet den, vi har sett den.' Sela.
16Hvis jeg løfter meg, jakter du på meg som en katt på sine bytter, din makt oppsøker meg uavlatelig.
17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din straff; hele tiden møter jeg nye angrep.
11For mitt liv er gått bort i sorg, og mine år i stadig sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben er blitt svake.
19La ikke mine falske fiender glede seg over meg, de som hater meg uten grunn og gjør narr av meg med blikkene.
10De hater meg, holder seg unna, og skjuler ikke sin forakt for meg.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
2Vær meg nådig, Gud, for mennesker truer meg; hele dagen presser de meg.
22Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er blitt mine fiender.
5I Gud, som jeg lovpriser, i Gud har jeg tillit, jeg vil ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
7Jeg frykter ikke tusener av mennesker som har stilt seg opp mot meg.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
41Du lot mine fiender vende ryggen til meg; dem som hatet meg, utryddet jeg.
17Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.
18Han gir meg ikke pusterom, men fyller meg med bitre kvaler.