Salmenes bok 18:16
Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.
Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.
Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.
Da ble vannets leier synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nese.
Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.
Fra det høye sendte han og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
Han sendte ned fra oven, og tok meg, og trakk meg ut av mange vann.
Da ble vannets dyp synlig, og jordens grunnvoller ble avdekket, Herre, ved din trussel, ved din neses ånds pust.
Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.
Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.
Han sendte fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.
Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.
Da ble havets kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nesebor.
The channels of the sea appeared, and the foundations of the world were laid bare at Your rebuke, LORD, at the blast of breath from Your nostrils.
Da kom synlige dalene av vann, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trusel, Herre, ved pusten fra din vredes neser.
Da saaes Vandets Strømme, og Verdens Grundvolde aabenbaredes, Herre! ved din Trudsel, formedelst din Næses Aands Aande.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
Han rakte ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av de mange vann.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
Han sendte ovenfra. Han tok meg. Han dro meg ut av mange vann.
Han sendte ovenfra - Han grep meg, Han dro meg opp av mange vann.
Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
Han sendte fra det høye, tok meg, trakk meg ut av de dype vannene.
He sent downe fro the heyth to fetch me, & toke me out of greate waters.
He hath sent downe from aboue and taken mee: hee hath drawen mee out of many waters.
He hath sent downe from aboue to fetch me: he hath taken me out of many waters.
He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
He sent from on high. He took me. He drew me out of many waters.
He sendeth from above -- He taketh me, He draweth me out of many waters.
He sent from on high, he took me; He drew me out of many waters.
He sent from on high, he took me; He drew me out of many waters.
He sent from on high, he took me, pulling me out of great waters.
He sent from on high. He took me. He drew me out of many waters.
He reached down from above and took hold of me; he pulled me from the surging water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese.
17Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.
18Han frelste meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg; de var sterkere enn jeg.
17Han sendte ned fra det høye og tok meg, han dro meg opp fra dype vann.
18Han reddet meg fra min fiende som var mektigere enn meg, fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn meg.
19De angrep meg på min ulykkesdag, men Herren var min støtte.
7Rekk ut din hånd fra det høye, fri meg og red deg fra de store vannene, fra de fremmedes hånd.
3Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.
4Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.
5Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.
6Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.
54Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.
55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra dypet av graven.
1For sangeren, til melodien «Liljene». Av David.
2Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
14Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse.
15Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.
20Han førte meg ut i et romslig område; han frelste meg fordi han gledet seg over meg.
1Til choirleder. En salme eller sang av David.
2Jeg ventet tålmodig og aktivt på Herren, og han lyttet til meg og hørte mitt rop.
15Han sendte ut sine piler og spredte dem; lynet overmannet dem.
5Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.
6Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.
4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.
48Han som gir meg hevn og legger folk under meg.
15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flyte ned som elver.
3Jeg roper til Gud, Den Høyeste, til Gud som leder mitt liv.
16Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.
4Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.
5Dødens reip omkranset meg, og flommene av urett skremte meg.
6Dødens lenker omfavnet meg, og sjelens fengsel grep meg.
49Han befrier meg fra mine fiender; du hever meg over mine motstandere, du redder meg fra voldsmannen.
1En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
7Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
4Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.
5Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.
2Hør på min bønn, Gud; gi akt på mitt rop!
2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke og min kraft!
1En sang om oppstigning til Herren. I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg.
13De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.
35Han lærer mine hender å kjempe, mine armer kan bøye en bue av bronse.
36Du gir meg din frelses skjold, og din sterke arm støtter meg. Din ydmykhet gjør meg stor.
21De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
15Det var du som åpnet kilder og bekker; du tørket opp elvene som aldri går tomme.
22Sannelig, Gud knuser fiendens hoder, ødelagte hoder på dem som holder fast ved sin skyld.
7Han samler vannene i havet; han oppbevarer de dype vannene i sine lagere.
33Gud er den som væpner meg med styrke og gjør min vei fullkommen.
7‘Jeg fjernet byrden fra hans skuldre; jeg frigjorde hans hender fra lasten.’