Jona 2:3
Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.
Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.
For du kastet meg i dypet, midt i havene, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.
Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.
For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
For du kastet meg i dypet av havet; bølgene gikk over meg.
Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp, og Du hørte min stemme.
For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
For du kastet meg i dypet, midt i havene; og flommene omga meg, alle dine bølger skylte over meg.
For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
Han sa: "Jeg ropte til HERREN i min nød, og han svarte meg; fra dypet av dødsriket ropte jeg om hjelp, og du hørte min stemme.
He said, 'I called to the LORD in my distress, and He answered me. From the depths of the grave, I cried out, and You heard my voice.'
Han sa: Jeg ropte i min nød til Herren, og han svarte meg. Fra dypet av dødsriket skrek jeg, og du hørte min røst.
Og han sagde: Jeg raabte til Herren af min Angest, og han svarede mig: jeg skreg af Helvedes Bug, du hørte min Røst.
For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods compassed me about: all thy billows and thy waves passed over me.
For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
For You cast me into the deep, into the heart of the seas; and the floods surrounded me, all Your waves and billows passed over me.
For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods compassed me about: all thy billows and thy waves passed over me.
Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger slo over meg.
Du kastet meg i dypet, i havets hjerte, og strømmen omgav meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg.
I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg; fra sjelens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
For thou didst cast{H7993} me into the depth,{H4688} in the heart{H3824} of the seas,{H3220} And the flood{H5104} was round{H5437} about me; All thy waves{H1530} and thy billows{H4867} passed over{H5674} me.
For thou hadst cast{H7993}{(H8686)} me into the deep{H4688}, in the midst{H3824} of the seas{H3220}; and the floods{H5104} compassed{H5437}{(H8779)} me about: all thy billows{H4867} and thy waves{H1530} passed over{H5674}{(H8804)} me.
For thou hadest cast me downe depe in the middes of the se: and the floud copased me aboute: and all thy waues and rowles of water wet ouer me:
Thou haddest cast me downe depe in ye middest off the see, and the floude compased me aboute: yee all thy wawes and rowles of water went ouer me,
For thou haddest cast me into the bottome in the middes of the sea, and the floods compassed me about: all thy surges, and all thy waues passed ouer me.
Thou haddest cast me downe into the deepe, into the middest of the sea, and the floods compassed me about: all thy billowes and waues passed ouer me.
For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods compassed me about: all thy billows and thy waves passed over me.
For you threw me into the depths, In the heart of the seas. The flood was all around me. All your waves and your billows passed over me.
When Thou dost cast me `into' the deep, Into the heart of the seas, Then the flood doth compass me, All Thy breakers and Thy billows have passed over me.
For thou didst cast me into the depth, in the heart of the seas, And the flood was round about me; All thy waves and thy billows passed over me.
For thou didst cast me into the depth, in the heart of the seas, And the flood was round about me; All thy waves and thy billows passed over me.
In my trouble I was crying to the Lord, and he gave me an answer; out of the deepest underworld I sent up a cry, and you gave ear to my voice.
For you threw me into the depths, in the heart of the seas. The flood was all around me. All your waves and your billows passed over me.
You threw me into the deep waters, into the middle of the sea; the ocean current engulfed me; all the mighty waves you sent swept over me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.
5 Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.
6 Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.
7 Til fjellenes røtter sank jeg ned; jordens porter lukket seg for alltid bak meg. Men du førte meg opp fra døden og ga meg liv, Herre min Gud.
7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
1 En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.
2 Da ba Jona til Herren sin Gud fra hvalens mage.
5 Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.
6 Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.
6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd.
7 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet.
53 De har stengt mitt liv i en grav og kastet stein på meg.
54 Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.
55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra dypet av graven.
1 For sangeren, til melodien «Liljene». Av David.
2 Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
17 Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.
4 Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.
5 Dødens reip omkranset meg, og flommene av urett skremte meg.
3 Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.
16 Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.
12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, at du føler behov for å overvåke meg?
1 En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
14 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse.
15 Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.
12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'
16 Har du gått til dybdenes kilder, eller har du vandret på havets bunn?
4 Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.
5 Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.
22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
3 Elvene hever stemmen, elvene bruser med kraft.
5 De dype vannmasser dekket dem; de sank til bunns som en stein.
10 Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.
10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
16 Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.
22 Du løfter meg opp som vinden og kaster meg bort; du presser meg ned.
34 Men da du ble knust av havene i de dypeste vann, falt handelsvarene dine og hele menigheten med deg.
11 Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.
16 Jeg er plaget og nær ved å dø, helt fra jeg var ung; jeg har båret dine redsler og er motløs.
14 Som en flom stormer de frem, og ruller inn i ødeleggelsen.
26 De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.
8 Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.
2 For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
20 Du som har vist meg mange og bitre trengsler, du skal atter gi meg liv; fra jordens dyp skal du igjen føre meg opp.
26 Mennene som fraktet lasten din, førte deg ut på dype vann, men en østlig vind knuste deg i havets midte.
6 Han har plassert meg i mørket som en død.
3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
11 Det er mørkt, så du ikke kan se, og vannmassene dekker deg.
3 Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.