Jona 2:3

GT, oversatt fra Hebraisk

Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 42:7 : 7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
  • Klag 3:54 : 54 Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.
  • Sal 69:1-2 : 1 For sangeren, til melodien «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
  • Sal 69:14-15 : 14 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse. 15 Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.
  • Sal 88:5-8 : 5 Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke. 6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd. 7 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet. 8 Din vrede hviler tungt over meg; dine bølger har feid over meg.
  • Jona 1:12-16 : 12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.' 13 Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de maktet det ikke, for havet stormet stadig verre mot dem. 14 Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.' 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille. 16 Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    4 Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.

    5 Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.

    6 Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.

    7 Til fjellenes røtter sank jeg ned; jordens porter lukket seg for alltid bak meg. Men du førte meg opp fra døden og ga meg liv, Herre min Gud.

  • 7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.

  • 83%

    1 En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.

    2 Da ba Jona til Herren sin Gud fra hvalens mage.

  • 81%

    5 Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.

    6 Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.

  • 81%

    6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd.

    7 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet.

  • 79%

    53 De har stengt mitt liv i en grav og kastet stein på meg.

    54 Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.

    55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra dypet av graven.

  • 79%

    1 For sangeren, til melodien «Liljene». Av David.

    2 Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.

  • 17 Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.

  • 76%

    4 Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.

    5 Dødens reip omkranset meg, og flommene av urett skremte meg.

  • 3 Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.

  • 16 Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.

  • 12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, at du føler behov for å overvåke meg?

  • 1 En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.

  • 75%

    14 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse.

    15 Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.

  • 12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'

  • 16 Har du gått til dybdenes kilder, eller har du vandret på havets bunn?

  • 74%

    4 Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.

    5 Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.

  • 22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.

  • 3 Elvene hever stemmen, elvene bruser med kraft.

  • 5 De dype vannmasser dekket dem; de sank til bunns som en stein.

  • 10 Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.

  • 10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 16 Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.

  • 22 Du løfter meg opp som vinden og kaster meg bort; du presser meg ned.

  • 34 Men da du ble knust av havene i de dypeste vann, falt handelsvarene dine og hele menigheten med deg.

  • 11 Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

  • 16 Jeg er plaget og nær ved å dø, helt fra jeg var ung; jeg har båret dine redsler og er motløs.

  • 14 Som en flom stormer de frem, og ruller inn i ødeleggelsen.

  • 26 De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.

  • 8 Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.

  • 2 For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?

  • 20 Du som har vist meg mange og bitre trengsler, du skal atter gi meg liv; fra jordens dyp skal du igjen føre meg opp.

  • 26 Mennene som fraktet lasten din, førte deg ut på dype vann, men en østlig vind knuste deg i havets midte.

  • 6 Han har plassert meg i mørket som en død.

  • 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 11 Det er mørkt, så du ikke kan se, og vannmassene dekker deg.

  • 3 Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.