Salmenes bok 77:16

GT, oversatt fra Hebraisk

Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 14:21 : 21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
  • Jos 3:15-16 : 15 Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene dyppet føttene i vannkanten (for Jordan er fylt til randen i hele høsttiden), 16 sto vannet som kom oppstrøms stille og reiste seg som en voll langt borte ved Adam-byen, som ligger ved Saretan. Vannet som rant ned til Araba-sjøen, Salt-sjøen, ble helt avskåret, og folket krysset over rett imot Jeriko.
  • Sal 114:3-6 : 3 Havet så det og flyktet; Jordanen snudde seg tilbake. 4 Fjellene danset som værer, og åsene som lam. 5 Havet, hva har hendt med deg, at du flykter? Og hvorfor, Jordan, snur du deg tilbake? 6 Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?
  • Hab 3:8-9 : 8 Var du vred på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene, eller mot havet? Du rir på hester, i dine vogner som fører til frelse. 9 Du avdekket din bue og kalte frem dine piler; du og sprengte jorden med dem. 10 Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.
  • Hab 3:15 : 15 Du tråkket på havet med dine hester, mellom dype vann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    7 Jeg så teltene i Kushan skjelve av frykt; teltene i Midjan skalv av skrekk.

    8 Var du vred på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene, eller mot havet? Du rir på hester, i dine vogner som fører til frelse.

    9 Du avdekket din bue og kalte frem dine piler; du og sprengte jorden med dem.

    10 Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.

  • 80%

    17 Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv; dypene ristet.

    18 Vannene flommet over; skyene buldret, og dine piler traff.

    19 Din torden rullet gjennom stormen; lynene opplyste jorden; jorden skalv og rystet.

  • 78%

    7 I din herlighet ødelegger du dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.

    8 Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.

  • 11 Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

  • 3 Havet så det og flyktet; Jordanen snudde seg tilbake.

  • 77%

    10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

    11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i pris, som utfører under?

    12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 76%

    15 Han sendte ut sine piler og spredte dem; lynet overmannet dem.

    16 Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.

  • 3 Derfor er vi ikke redde, selv om jorden skjelver og fjellene vakler i havets dyp.

  • 7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.

  • 15 Det var du som åpnet kilder og bekker; du tørket opp elvene som aldri går tomme.

  • 5 De dype vannmasser dekket dem; de sank til bunns som en stein.

  • 15 Du tråkket på havet med dine hester, mellom dype vann.

  • 5 Havet, hva har hendt med deg, at du flykter? Og hvorfor, Jordan, snur du deg tilbake?

  • 3 Herrens røst er over vannene; Gud av ære majestetisk, Herren hersker over de store vannene.

  • 6 Han forvandlet havet til tørt land; de krysset elven til fots. Der gledet vi oss over det.

  • 75%

    3 Elvene hever stemmen, elvene bruser med kraft.

    4 Mektigere enn lyden fra stormaktige bølger, er Herren i det høye.

  • 5 Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.

  • 75%

    6 Du omfavner dypet som et slør; vannene stod over fjellene.

    7 Ved din mektige befaling flykter de, fra lyden av ditt tordenrop forsvinner de raskt.

  • 13 Det var du som delte havet med din makt, og knuste hoder på drager som var i havet.

  • 75%

    14 Din vei, Gud, er hellig. Hvem er en Gud så stor som vår Gud?

    15 Du er den Gud som gjør under; du har vist din makt blant folket.

  • 74%

    16 Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese.

    17 Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.

  • 10 Var det ikke du som tørket ut havet, de store dypvannene, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?

  • 4 Herre, da du dro ut fra Seir, og steg fram fra Edoms land, rystet jorden, himmelen dryppet, ja, skyene slapp regn.

  • 74%

    4 Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.

    5 Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.

  • 24 De så Herrens gjerninger, hans under i havets dyp.

  • 7 ‘Jeg fjernet byrden fra hans skuldre; jeg frigjorde hans hender fra lasten.’

  • 73%

    15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner.

    16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flyte ned som elver.

  • 3 Fra evighet har ingen hørt, ingen lyttet, ingen øye sett en Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.

  • 11 Det er mørkt, så du ikke kan se, og vannmassene dekker deg.

  • 3 Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.

  • 5 Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.

  • 7 Han samler vannene i havet; han oppbevarer de dype vannene i sine lagere.

  • 7 Skal du frykte for Herren, frykte for Gud, Jakob?

  • 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.

  • 9 Han refset Rødehavet, så det tørket inn; han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.