Jobs bok 30:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Du løfter meg opp som vinden og kaster meg bort; du presser meg ned.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 27:21 : 21 Østvinden løfter ham opp, og han går bort; den feier ham bort fra hans sted.
  • Sal 1:4 : 4 Slik er det ikke med de ugudelige; de er som agner som vinden blåser bort.
  • Sal 18:10 : 10 Han bøyde himlene og steg ned, med mørke skyer som beskyttelse under sine føtter.
  • Sal 104:3 : 3 Du skaper himmelens palasser over vannene. Skyene er dine vogner, og du farer fram på vindens vinger.
  • Jes 17:13 : 13 Folkeslagene skal bruse som store vann, men når Gud truer dem, skal de flykte langt unna. De skal bli jagd bort som agner på fjellene av vinden og som tistler for stormen.
  • Jer 4:11-12 : 11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «En glødende vind fra ørkenen stormer mot mitt folk som en dom over dem.» 12 En vind vil komme fra meg som er sterkere; nå vil jeg også uttale dommer mot dem.
  • Esek 5:2 : 2 En tredjedel av håret skal du brenne, som et varsel i byen etter beleiringen, en tredjedel skal du hogge ned med sverdet rundt byen, og den siste tredjedelen skal du kaste ut i vinden; dette er et symbol på dommen over dem.
  • Hos 4:19 : 19 En storm skal kaste dem av sted med sine vinger, og de skal skamme seg over sine altere og avguder.
  • Hos 13:3 : 3 Derfor skal de være som morgenrøyk, som duggen som forsvinner tidlig, som avkappede halmstrå som blåser bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein; de vil ikke vare.
  • Job 9:17 : 17 Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.
  • Job 21:18 : 18 De blir som halm for vinden, som spredte agner som stormen blåser bort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23Jeg vet at du vil lede meg mot døden, til stedet hvor alle skal stå til ansvar for sine liv.

  • 80%

    19Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.

    20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står her, men du ser bort fra meg.

    21Du viser ingen nåde mot meg; med din sterke hånd slår du meg.

  • 10Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.

  • 21Østvinden løfter ham opp, og han går bort; den feier ham bort fra hans sted.

  • 15Frykt og redsel har grepet meg; vinden feier bort min ære; min redning forsvinner som en skygge.

  • 49Han befrier meg fra mine fiender; du hever meg over mine motstandere, du redder meg fra voldsmannen.

  • 74%

    17Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.

    18Han gir meg ikke pusterom, men fyller meg med bitre kvaler.

  • 73%

    20Du som har vist meg mange og bitre trengsler, du skal atter gi meg liv; fra jordens dyp skal du igjen føre meg opp.

    21Du vil øke min storhet og trøste meg.

  • 8Se, jeg ville søke tilflukt langt borte og finne hvile i ørkenen. Sela.

  • 73%

    25Han talte og reiste en stormvind.

    26De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.

  • 8Dine hender formet og skapte meg, men nå føles det som om du lar meg gå til grunne.

  • 1En salme og sang til innvielse av Herrens hus. Av David.

  • 25Vil du skremme et blad som drives av vinden, og forfølge tørt halm?

  • 3Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.

  • 7Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet.

  • 15Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.

  • 34Kan du rope til skyene så vannmasser dekker deg?

  • 16Hvis jeg løfter meg, jakter du på meg som en katt på sine bytter, din makt oppsøker meg uavlatelig.

  • 10Jeg er stum; jeg åpner ikke munnen min, for du har grepet inn.

  • 29Skjuler du ansiktet ditt, blir de redde. Tar du livsånden fra dem, dør de og vender tilbake til støvet.

  • 2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?

  • 3Men du ser på meg, du bringer meg til retten.

  • 10Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 9Tar jeg morgenrødenes vinger, og slår meg ned ved havets ytterste grense,

  • 17Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.

  • 11Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.

  • 72%

    19Vann sliter steinene i stykker; flodbølgene tar bort jorden; slik ødelegger du menneskets håp.

    20Du knuser ham for alltid, og han går bort; du forandrer hans ansikt og sender ham bort.

  • 72%

    7Men nå har Gud overveldet meg; han har ødelagt livet mitt.

    8Han har reist meg som et vitne; min nød roper ut mot meg.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 4Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 48Han som gir meg hevn og legger folk under meg.

  • 12Ved dette vet jeg at du har gledet deg over meg, for min fiende skal ikke seire over meg.

  • 12Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.

  • 71%

    11For Gud har brutt det som holdt meg fanget, og han har revet lenkene fra meg.

    12Disse elendige ungdommene trer frem ved min høyre hånd; de presser meg unna og baner veien mot min undergang.

  • 22Men Gud drar de sterke med sin makt; de står opp, uvitende om livets skrøpelighet.

  • 17Se, Herren vil kaste deg langt bort, du som er mektig, og dekke deg helt til.

  • 17Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.

  • 8Ved å jage dem bort har du straffet dem, og du drev dem vekk med din sterke vind fra øst.

  • 18Sannelig, du setter dem på glatte steder; du lar dem falle ned i ruin.

  • 26Mennene som fraktet lasten din, førte deg ut på dype vann, men en østlig vind knuste deg i havets midte.

  • 5Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.

  • 12Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'