Salmenes bok 31:3
Lytt til meg! Skynd deg å redde meg! Vær for meg en klippe av tilflukt, et sterkt hus til frelse.
Lytt til meg! Skynd deg å redde meg! Vær for meg en klippe av tilflukt, et sterkt hus til frelse.
For du er min klippe og min festning; derfor, for ditt navns skyld, led meg og før meg.
Bøy ditt øre til meg, skynd deg og redd meg! Vær for meg en vernende klippe, en borg til å frelse meg.
Bøy øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær for meg en klippe til vern, et befestet hus for å frelse meg.
For du er min klippe og min festning. For ditt navns skyld, led og før meg.
For du er min klippe og min borg; derfor, for ditt navns skyld, før meg og veiled meg.
Vend øret mot meg, fri meg raskt; vær for meg en mektig klippe, et trygt hus til min frelse.
Vend ditt øre til meg, frels meg snart! Bli for meg en klippeborg, et tilfluktssted for å redde meg.
For du er min klippe og min festning; led meg derfor, og før meg for ditt navns skyld.
For du er min klippe og min festning; for ditt navns skyld, led og veiled meg.
For du er min klippe og min festning; led meg derfor, og før meg for ditt navns skyld.
Snu ditt øre til meg, skynd deg å frelse meg, bli for meg en klippe og en festning til å redde meg.
Turn your ear to me; come quickly to rescue me. Be my rock of refuge, a strong fortress to save me.
Bøy ditt øre til meg, skynd deg å redde meg. Vær mitt sterke berg, en festning til å frelse meg.
Bøi dit Øre til mig, red mig hasteligen; vær mig en stærk Klippe, et saare fast Huus til at frelse mig.
For thou art my rock and my fortress; therefore for thy name's sake lead me, and guide me.
For du er min klippe og min festning; derfor, for ditt navns skyld, led og før meg.
For you are my rock and my fortress; therefore, for your name's sake, lead me, and guide me.
For thou art my rock and my fortress; therefore for thy name's sake lead me, and guide me.
For du er min klippe og min borg. For ditt navns skyld, før meg og led meg.
For du er min klippe og mitt vern. For ditt navns skyld, led meg og før meg.
For du er min klippe og min borg; For ditt navns skyld, led meg og før meg.
For du er min klippe og min borg; led meg og veiled meg for ditt navns skyld.
be thou my stronge rocke and a house of defence, that thou mayest saue me.
For thou art my rocke and my fortresse: therefore for thy Names sake directe mee and guide me.
For thou art my strong rocke and fortresse: euen for thy name sake conduct me, and direct me.
For thou [art] my rock and my fortress; therefore for thy name's sake lead me, and guide me.
For you are my rock and my fortress, Therefore for your name's sake lead me and guide me.
For my rock and my bulwark `art' Thou, For Thy name's sake lead me and tend me.
For thou art my rock and my fortress; Therefore for thy name's sake lead me and guide me.
For thou art my rock and my fortress; Therefore for thy name's sake lead me and guide me.
For you are my Rock and my strong tower; go in front of me and be my guide, because of your name.
For you are my rock and my fortress, therefore for your name's sake lead me and guide me.
For you are my high ridge and my stronghold; for the sake of your own reputation you lead me and guide me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Redd meg og utfri meg i din rettferds kraft; bøy ditt øre til meg og frels meg.
3Vær for meg en klippebolig, et tilfluktssted hvor jeg alltid kan komme. Du har lovt å frelse meg, for du er min klippe og min festning.
4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.
1Til sangmesteren. En sang av David.
2Herre, hos deg har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme! Redd meg i din rettferdighet!
1Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noe.
2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til stille vann.
3Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.
4Selv om jeg vandrer gjennom dødens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.
2Hør på min bønn, Gud; gi akt på mitt rop!
3Fra de fjerneste steder roper jeg til deg når mitt hjerte er tungt. Led meg til en klippe som er høyere enn jeg.
2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke og min kraft!
2Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder.
3Min Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham. Han er mitt skjold og min redningshorn, min festning og min frelser. Han berger meg fra vold.
4Vis meg, Herre, dine veier, lær meg dine stier.
5Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelser. Jeg har håp på deg hele dagen.
8Men jeg, gjennom Din store nåde, går inn i Ditt hus; i ærefrykt bøyer jeg meg mot Ditt hellige sted.
2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
3Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg. La dem føre meg til ditt hellige fjell og til dine hjem.
7Du er mitt tilfluktssted; du beskytter meg fra nød; med jubel over frelse omgir du meg.
8Jeg vil lære deg og vise deg veien du skal gå; jeg vil gi deg råd og være med deg.
8La meg høre om din barmhjertighet om morgenen, for jeg setter min lit til deg. Vis meg veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel til deg.
9Fri meg fra mine fiender, Herre, for jeg søker tilflukt hos deg.
10Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud. La din gode ånd lede meg på den rette veien.
11For ditt navns skyld, Herre, gi meg liv igjen. I din rettferdighet, fri min sjel fra nød.
11Lær meg, Herre, din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld.
1Bevar meg, Gud, for jeg setter min lit til deg; en Miktamsang av David som uttrykker tillit.
21Men du, Herre Gud, grip inn for ditt navns skyld! For din miskunn er god, frels meg!
3Mange sier om meg: 'Han får ingen hjelp fra Gud.' Sela.
24Du leder meg med ditt råd, og så vil du ta meg opp til din herlighet.
33Gud er min styrke og festning; han gjør mine veier fullkomne.
14For jeg hører bakvaskelsens stemmer fra mange - frykt fra alle kanter! Når de samles mot meg, legger de planer for å ta livet mitt.
15Men jeg, Herre, har satt min lit til deg. Jeg har sagt: 'Du er min Gud.'
29Du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke.
5For på dagen med vansker vil han skjule meg i sitt telt, han vil gjemme meg i sin hytte, på en klippe vil han heve meg.
2Han er min miskunn, min festning, min tilflukt og min frelser, mitt skjold, og han som jeg setter min lit til. Han som legger folket mitt under meg.
37Du åpner veien for mine skritt, så mine ankler ikke vakler.
2Jeg vil si til Herren: 'Min tilflukt og min festning, min Gud som jeg stoler på.'
10selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg fast.
35Han lærer mine hender å kjempe, mine armer kan bøye en bue av bronse.
36Du gir meg din frelses skjold, og din sterke arm støtter meg. Din ydmykhet gjør meg stor.
13I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.
10Hva gagner deg ved mitt blod om jeg går ned til døden? Vil støvet prise deg, vil det fortelle om din trofasthet?
5Mine skritt har holdt seg fast i Dine spor; mine føtter har ikke vaklet.
6De arrogante har lagt ut feller for meg og nett i min vei.
22Men Herren er min trygge tilflukt, og min Gud er min klippe jeg søker tilflukt hos.
3Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.
21Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."
13De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.
8For du har vært min hjelp, og jeg synger av glede under skyggen av dine vinger.