2 Krønikebok 20:33
Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sin fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sin fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort; for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte fullt og fast til sine fedres Gud.
Men haugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; for ennå hadde folket ikke rettet sine hjerter mot sine fedres Gud.
Likevel ble ikke de høye stedene ødelagt, for folket hadde ikke forberedt sine hjerter til å tjene sin fedres Gud.
Likevel ble offerhaugene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Imidlertid ble ikke offerhaugene fjernet, og folket hadde ennå ikke rettet sine hjerter fullt og helt til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
Allikevel ble ikke de hedenske høydeplassene fjernet, for folket hadde ennå ikke åpnet sine hjerter for sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til deres fedres Gud.
However, the high places were not removed, and the people still had not fully set their hearts on the God of their ancestors.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Dog bleve Høiene ikke borttagne, thi Folket havde endnu ikke beskikket deres Hjerte til deres Fædres Gud.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
Likevel ble de høye stedene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til sine fedres Gud.
Nevertheless, the high places were not taken away, for as yet the people had not directed their hearts to the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
Likevel ble ikke offerhaugene fjernet; og ennå hadde ikke folket innstilt sine hjerter på sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort; ennå hadde folket ikke satt sitt hjerte fullt og helt på deres fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folkets hjerter var ennå ikke sanne mot deres fedres Gud.
sauynge that ye hye places were not put downe, for the people had not yet prepared their hert to the God of their fathers.
Howbeit the hie places were not taken away: for the people had not yet prepared their hearts vnto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for the people had not yet prepared their heartes vnto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
However the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts to the God of their fathers.
Only, the high places have not turned aside, and still the people have not prepared their heart for the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.
The high places, however, were not taken away, and the hearts of the people were still not true to the God of their fathers.
However the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts to the God of their fathers.
However, the high places were not eliminated; the people were still not devoted to the God of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, hele sitt liv, så lenge presten Jojada veiledet ham.
43Han fulgte i sin far Asas fotspor uten å vike av, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
3Han handlet rett i Herrens øyne, men ikke som sin forfar David. I stedet fulgte han Joasj, sin far, i sine handlinger.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
17De høye offerplassene ble ikke fjernet fra Israel, men Asas hjerte var helt hos Herren alle hans dager.
4Men høydene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på disse stedene uten stans.
3Likevel finnes det gode ting hos deg, for du har fjernet Asjerapålene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.
4Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
14De høye offerstedene ble ikke fjernet, men Asa hadde et hjerte som var helt dedikert til Herren gjennom alle sine dager.
6Hans hjerte ble hevet i Herrens veier, og han fjernet de høyeste stedene og Asjera-pælene fra Juda.
35Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene. Jotam bygde også Øvporten til Herrens tempel.
32Josjafat fulgte sin far Asas vei, og vek ikke fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
17Men folket ofret fortsatt på offerhaugene, dog bare til Herren sin Gud.
2Han satte styrker i alle de befestede byene i Juda og plasserte kommandanter i Juda og i byene i Efraim som Asa, hans far, hadde erobret.
3Herren var med Jehosjafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og ikke søkte Baal-gudene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.
19som setter sitt hjerte på å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om de ikke fulgte renselseskravene.'
32Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å følge pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten med Gud, deres forfedres Gud.
33Josjia fjernet alle avskyelige avguder fra hele Israels land og fikk alle som var i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge Josjia levde, vendte de ikke bort fra å følge Herren, sine forfedres Gud.
33Dette er fordi de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonittenes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke fulgt mine veier, gjort det som er rett i mine øyne, eller holdt mine lover og forskrifter, slik David, deres far, gjorde.
40Men de ville ikke høre, og de fortsatte sine tidligere skikker.
34Josjafats øvrige gjerninger, de første og de siste, er beskrevet i annalene til Jehun, Hananis sønn, som er innlemmet i boken om Israels konger.
2Men folket ofret fortsatt på haugene, fordi det ikke var bygd noe tempel for Herrens navn ennå.
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som sviktet Herren, deres fedres Gud, et svik som førte til ødeleggelse, som dere ser.
3Han fulgte alle syndene som hans far hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke helhjertet vendt mot Herren, slik Davids hjerte hadde vært.
31Men Jehu var ikke nøye med å følge Herrens, Israels Guds lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å begå.
61Og må deres hjerter være helhetlige for Herren vår Gud, så de vandrer i hans lover og holder hans bud, slik det er i dag.
25I hver by i Juda bygde han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
2Mens deres barn husker på sine altere og Asjera-pæler som bøyer seg ned ved de grønne trærne på høye åser.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De forlot ham og vendte sine ansikter bort fra Herrens hus; de snudde ryggen til.
29Men hver folkegruppe laget sine egne guder og plasserte dem i høydetemplene som samaritanerne hadde bygget. Hver folkegruppe gjorde dette i de byene de bodde.
8De burde ikke være som sine fedre, en trassig og opprørsk slekt, en slekt som ikke hadde gjort hjertet stødig og ikke var trofast mot Gud med sin ånd.
17Men de hørte ikke på sine dommere, for de løp etter andre guder og tilbad dem. De forlot raskt veien som deres fedre hadde gått, ved å adlyde Herrens bud. De gjorde ikke slik.
18Herre, Gud til våre fedre, Abraham, Isak og Israel, hold alltid denne tanke og motiv i ditt folks hjerte, og la deres hjerter alltid være rettet mot deg.
3I det åttende året av sitt kongedømme, mens han ennå var en gutt, begynte han å søke etter sin farfars Gud, Herren. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for høyene, Ashera-pålene, avgudstatuer og støpte figurer.
19Josjia fjernet også alle offerhaugene i Samarias byer som Israels konger hadde bygget for å vekke Herrens harme. Han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.
3Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene.
9Han påla dem: "Slik skal dere handle i respekt for Herren, trofast og med et helt hjerte."
10De har ikke omvendt seg frem til denne dag. De har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter som jeg ga deres fedre og til dem selv.
14Men de ville ikke høre, og de var stædige, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
45Josjafat holdt fred med Israels konge.
16De som fra alle Israels stammer søkte Herren, Israels Gud, fulgte dem til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.
19Sett derfor hjertene og sjelene deres til å søke Herren, deres Gud. Stå opp og bygg Herrens helligdom, slik at Herrens paktsark og de hellige karene kan bringes inn i huset som skal bygges for Herren.
26Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
18De forlot Herrens hus, sin fedres Gud, og begynte å dyrke Asherah-idolene og andre avguder. På grunn av denne synden kom Guds vrede over Juda og Jerusalem.
24Fordi de ikke fulgte mine forskrifter men forkastet mine lover og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte deres fedres avguder.
10Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.
11Joram bygde også offerhauger i Judas fjellområder og førte Jerusalem-beboerne til avgudsdyrkelse, noe som førte til at Juda ble forført.
12En skrift fra profeten Elia kom til ham, med følgende budskap: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafats vei eller veiene til Asa, kongen av Juda,
11De brant røkelse på alle høye steder, slik folkene gjorde som Herren hadde drevet ut for dem. De begikk onde gjerninger og fornærmet Herren hardt.