2 Korinterbrev 11:30
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som gjelder min svakhet.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som gjelder min svakhet.
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de ting som angår mine svakheter.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg i min svakhet.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte over de tingene som angår mine svakheter.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som gjelder mine svakheter.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.
Om det er nødvendig å skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
If I must boast, I will boast of the things that show my weakness.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
Dersom jeg skal rose mig, da vil jeg rose mig af min Skrøbelighed.
If I must needs glory, I will glory of the things which concern mine infirmities.
Hvis jeg må skryte, skal jeg skryte av det som angår mine svakheter.
If I must boast, I will boast in the things concerning my weakness.
If I must needs glory, I will glory of the things which concern mine infirmities.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de tingene som angår min svakhet.
Hvis det er nødvendig å rose seg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som angår min svakhet.
Hvis jeg må rose meg selv, vil jeg gjøre det i de tingene hvor jeg er svak.
If{G1487} I must needs{G1163} glory,{G2744} I will glory{G2744} of the things{G3588} that concern my{G3450} weakness.{G769}
If{G1487} I must needs{G1163}{(G5748)} glory{G2744}{(G5738)}, I will glory{G2744}{(G5695)} of the things which concern{G3588} mine{G3450} infirmities{G769}.
Yf I must nedes reioyce I will reioyce of myne infirmities.
Yf I must nedes make my boast, I wil boast my selfe of myne infirmyte.
If I must needes reioyce, I will reioyce of mine infirmities.
If I must needes glory, I wyll glory of the thynges that concerne myne infirmities.
If I must needs glory, I will glory of the things which concern mine infirmities.
If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.
if to boast it behoveth `me', of the things of my infirmity I will boast;
If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness.
If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness.
If I have to take credit to myself, I will do so in the things in which I am feeble.
If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.
If I must boast, I will boast about the things that show my weakness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Av en slik en vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg, unntatt i mine svakheter.
6 For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
7 Og for å hindre at jeg skulle bli oppblåst av de rike åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbærer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli oppblåst.
8 Denne ba jeg Herren om tre ganger at den måtte vike fra meg.
9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft er fullendt i svakhet. Derfor vil jeg med stor glede heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
16 Jeg sier igjen, la ingen tenke at jeg er en dåre; eller hvis ellers, likevel motta meg som en dåre, at jeg også kan skryte litt.
17 Det jeg taler, taler jeg ikke etter Herren, men som i dårskap, i denne troskapen til å skryte.
18 Fordi mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.
17 Jeg har derfor hva jeg kan rose meg av gjennom Jesus Kristus i de ting som angår Gud.
18 For jeg vil ikke våge å tale om noen av de ting som Kristus ikke har virket ved meg, for å gjøre hedningene lydige, i ord og gjerninger,
1 Å rose seg tjener ikke til gagn for meg. Men jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
16 å forkynne evangeliet i områder bortenfor dere, og ikke å rose oss på en annens regel over ferdige ting.
17 Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene; og jeg har ikke skrevet dette for at det skal gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal gjøre min ros til intet.
16 For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ikke noe å rose meg av; for nød er lagt på meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
31 for at, som det står skrevet: Den som roser seg, han rose seg i Herren.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, ingen skal stoppe meg fra denne skryten i Akaia.
21 Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig.
13 Derfor ber jeg dere ikke miste motet over mine trengsler for dere, som er deres ære.
8 For om jeg også skulle rose meg noe mere av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, så skulle jeg dog ikke bli til skamme,
9 forat jeg ikke skal synes å ville forskrekke eder ved brevene.
5 For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
12 Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å fjerne anledningen til dem som ønsker en anledning; for at de, når de skryter, kan bli funnet å være som vi.
31 Gud og Faderen til vår Herre Jesus Kristus, som er velsignet for evig tid, vet at jeg ikke lyver.
14 Men Gud forby at jeg skulle rose meg, bortsett fra i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
14 For hvis jeg har roset noe til ham om dere, ble jeg ikke skamfull; men som vi har talt alle ting til dere i sannhet, slik har også vår ros om dere foran Titus vært funnet sannhet.
13 For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg etter forsiden, og ikke etter hjertet.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros til dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
30 idet dere har den samme kamp som dere så i meg, og som dere nå hører er i meg.
1 Men jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som i deres nærvær er sagtmodig blant dere, men er frimodig mot dere når jeg er fraværende;
2 og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.
3 Siden dere søker bevis på at Kristus taler i meg; han som ikke er svak i forhold til dere, men er mektig i dere.
13 Dere vet hvordan jeg gjennom en svakhet i kjødet forkynte evangeliet for dere første gang.
29 for at intet kjød skal rose seg for Gud.
1 Vi som er sterke, skylder å bære de svakes skrøpeligheter, og ikke å tekkes oss selv.
4 Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mann mener at han har noe å stole på i kjødet, jeg mer:
7 For hvis Guds sannhet ved min løgn overflødiggjøres til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
13 For jeg taler til dere hedninger, så sant jeg er en apostel for hedningene, så forherliger jeg min tjeneste:
24 Og de priste Gud på grunn av meg.
1 Jeg ønsker at dere kunne tåle litt av min dårskap, og sannelig tåler dere meg.
30 Hvis jeg tar del med takknemlighet, hvorfor blir jeg lastet for det som jeg takker for?
7 Har jeg gjort en synd ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium fritt til dere?
9 For vi gleder oss når vi er svake, og dere er sterke. Og dette også ønsker vi, deres fullkommengjørelse.
10 Derfor skriver jeg disse tingene fraværende, for at jeg ikke når jeg er nærværende skal bruke skarphet, etter den autoritet som Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
3 Mitt svar til dem som undersøker meg, er dette: