Apostlenes gjerninger 12:9
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte ham, uten å være klar over at det som ble gjort av engelen var virkelig; han trodde at han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter followed him out, but he did not realize that what was happening through the angel was real; he thought he was seeing a vision.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gik ud og fulgte ham, og vidste ikke, at det, som skede ved Engelen, var virkeligt, men meente, at han saae et Syn.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
And he went out and followed him, and did not know that what was done by the angel was real, but thought he was seeing a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
Peter fulgte etter engelen, og han visste ikke om det engelen gjorde var virkelig, for det så ut som han hadde et syn.
And he came oute and folowed him and wist not that it was truthe which was done by the angell but thought he had sene a vision.
And he wente out, and folowed him, and wyst not, that it was trueth that was done by ye angell, but thoughte he had sene a vision.
So Peter came out and followed him, and knewe not that it was true, which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he came out and folowed hym, and wyse not that it was trueth which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
and having gone forth, he was following him, and he knew not that it is true that which is done through the messenger, and was thinking he saw a vision,
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out after him; and he was not certain if what was done by the angel was a fact, for it seemed to him that he was seeing a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
Peter went out and followed him; he did not realize that what was happening through the angel was real, but thought he was seeing a vision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og se, en Herrens engel kom over ham, og et lys skinte i fengselet. Og han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: 'Stå opp raskt.' Og lenkene falt av hendene hans.
8Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og bind dine sandaler på. Og han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg og følg meg.
10Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødefolket hadde ventet.
11Og se, straks stod tre menn ved huset hvor jeg var, utsendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden ba meg følge med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si: Send bud til Joppe og la hente Simon med tilnavnet Peter,
6Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
7Men mennene som fulgte med ham stod forundret, hørende røsten, men uten å se noen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden; og åpnet han sine øyne, så han ingen: men de ledet ham ved hånden, og førte ham inn i Damaskus.
10Og der var en disippel i Damaskus ved navn Ananias: og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han sa: Se, her er jeg, Herre.
11Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles den Rette, og søk i Judas' hus etter en ved navn Saul fra Tarsus: for se, han ber,
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, så han kunne få synet igjen.
15Og de sa til henne: Du er fra deg. Men hun holdt fast på at det var så. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.
17Men han vinket til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Og han gikk ut og dro til et annet sted.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.
28Og han var med dem i Jerusalem, gikk inn og ut blant dem, og forkynte frimodig i Herrens navn.
9Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
3Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
4Og da han stirret på ham, og ble redd, sa han: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp til minne for Gud.
11Se, nå kommer Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen på en tid. Og straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
12Da landshøvdingen så det som var skjedd, trodde han, for han ble meget forundret over Herrens lære.
3Og da han var på vei, nærmet han seg Damaskus: og med ett skinte et lys fra himmelen omkring ham.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Stå derfor opp og gå ned, og følg dem uten å tvile på noe; for jeg har sendt dem.
17Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
36Og Simon og de som var med ham, fulgte etter ham.
17Og det hendte at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, kom jeg i en henrykkelse;
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.
10Og mens de sto og stirret opp mot himmelen, idet han for opp, se, da stod to menn i hvite klær hos dem
57Og det skjedde, mens de gikk på veien, at en sa til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.
7Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat av dem som alltid var med ham;
8Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
22Og nå, se, jeg går bundet i ånden til Jerusalem, og vet ikke hvilke ting som skal hende meg der:
16Men deres øyne var holdt igjen, så de ikke skulle kjenne ham.
27Og mens han talte med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk ut på landet.
6For han visste ikke hvad han skulde si; for de var meget forferdet.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske synet:
22Og da han kom ut, kunne han ikke snakke med dem: og de skjønte at han hadde sett et syn i templet: for han ga dem tegn og forble stum.
23Da kalte han dem inn og gav dem herberge. Neste dag gikk Peter ut med dem, og visse brødre fra Joppe fulgte ham.
15Men Herren sa til ham: Gå; for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fremfor hedninger, konger, og Israels barn:
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
7Men gå av sted, si til hans disipler og Peter at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik som han sa dere.
13kom til meg og stod der og sa til meg: Broder Saulus, se opp. Og i samme stund fikk jeg synet tilbake og så på ham.
6Men det skjedde, da jeg var på reise og nærmet meg Damaskus, omkring middag, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.