Apostlenes gjerninger 13:51
Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem og kom til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine i protest mot dem og kom til Ikonion.
Da ristet de støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet så støvet av føttene og dro videre til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
So they shook the dust off their feet as a testimony against them and went to Iconium.
Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de rystede Støvet af deres Fødder over dem og kom til Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de børstet støvet av føttene av seg mot dem og dro til Ikonium.
But they shook off the dust from their feet against them, and came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de ristet støvet av føttene imot dem og dro til Ikonium.
De ristet da støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem, og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium.
And they shouke of ye duste of their fete agaynst them and came vnto Iconiu.
But they shoke of the dust of their fete agaynst them, and came to Iconium.
But they shooke off the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shoke of the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
and they having shaken off the dust of their feet against them, came to Iconium,
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they, shaking off the dust of that place from their feet, came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
So after they shook the dust off their feet in protest against them, they went to Iconium.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene oppviglet de gudfryktige og ansette kvinnene og de fremste mennene i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av deres grense.
4Når I kommer inn i et hus, bli der og dra videre fra der.
5Og dersom de ikke tar imot dere, da gå bort fra den by og rist støvet av deres føtter til et vitnesbyrd mot dem.
6Og de gikk ut, og drog omkring i byene og forkynte evangeliet og helbredet overalt.
14Og om noen ikke tar imot dere eller hører deres ord, så gå bort fra det huset eller den byen, og rist støvet av føttene deres.
5Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,
6Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.
7Og der forkynte de evangeliet.
6Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
18Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.
21Og da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
10Og han sa til dem: Hvor dere enn kommer inn i et hus, der bli til dere drar videre fra det stedet.
11Og dersom noen ikke tar dere imot eller hører på dere, så gå bort fra det sted og rist støvet av føttene deres til et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal være lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
12Og de gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
52Og disiplene ble fylt med glede og med Den Hellige Ånd.
1Og det skjedde i Ikonium at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både av jøder og grekere, trodde.
2Men de vantro jødene oppviglet hedningene og gjorde deres sinn ondt mot brødrene.
10Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, da gå ut på dens gater og si:
11Endog støvet av deres by, som henger ved våre føtter, stryker vi av mot eder. Men det skal I vite at Guds rike er kommet nær.
13Da Paulus og hans følge seilte fra Pafos, kom de til Perga i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14Men de dro videre fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia, og de gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg.
40Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
22De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.
23Og mens de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og opphisset folket.
45Men da jødene så folkemengden, ble de fylt med misunnelse, og de motsa det som ble sagt av Paulus, og spottet.
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
33Så Paul forlot dem.
29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.
30Men han gikk midt imellom dem og dro bort.
22Og mengden reiste seg sammen mot dem: og magistratene lot rive klærne av dem, og befalte å slå dem.
14Da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, rev de av seg klærne og sprang ut til folket og ropte:
39Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
24Og de drog gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25Og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia.
15som både drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og har forfulgt oss. De behager ikke Gud og er imot alle mennesker,
8Og de opprørte folket og byens ledere da de hørte dette.
22Dette ryktet kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted til Antiokia.
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.
57Da ropte de med høy røst, holdt for sine ører, og stormet alle sammen mot ham.
33Og etter at de hadde vært der en tid, lot de brødrene dem fare i fred til apostlene.
5Men jødene som ikke trodde, ble fylt av misunnelse, tok til seg visse onde menn av den lavere sort og samlet en pøbel som satte hele byen i opprør. De stormet Jasons hus og søkte å føre dem ut til folket.
30Så da de var blitt avskjediget, kom de ned til Antiokia, og samlet menigheten sammen og overleverte brevet.
3Da fastet de og ba, og la hendene på dem og sendte dem avsted.
4Så ble de utsendt av Den Hellige Ånd og dro ned til Selevkia, og derfra seilte de til Kypros.
19De som var blitt spredt på grunn av den trengsel som kom i anledning Stefanus, drog da så langt som til Fønikia og Kypros og Antiokia, og talte ordet bare til jøder.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.