Apostlenes gjerninger 4:20
For vi kan ikke annet enn å tale det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke annet enn å tale det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikke la være å tale om hva vi har sett og hørt."
For vi kan ikke annet enn tale om de ting vi har sett og hørt.
for vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikke unnlate å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
'For we cannot stop speaking about what we have seen and heard.'
Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
thi vi kunne ikke andet end tale det, som vi have seet og hørt.
For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
for vi kan ikke annet enn å fortelle om det som vi har sett og hørt."
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.'
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
For vi kan ikke la være å si det vi har sett og hørt.
for{G1063} we{G2249} {G1410} cannot{G3756} but{G3361} speak{G2980} the things which{G3739} we saw{G1492} and{G2532} heard.{G191}
For{G1063} we{G2249} cannot{G3756}{G1410}{(G5736)} but{G3361} speak{G2980}{(G5721)} the things which{G3739} we have seen{G1492}{(G5627)} and{G2532} heard{G191}{(G5656)}.
For we canot but speake that which we have sene and hearde.
We can not chose, but speake that we haue sene & herde.
For we cannot but speake the things which we haue seene and heard.
For we cannot but speake that, which we haue seene and hearde.
For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
for we can't help telling the things which we saw and heard."
for we cannot but speak what we did see and hear.'
for we cannot but speak the things which we saw and heard.
for we cannot but speak the things which we saw and heard.
For it is not possible for us to keep from saying what we have seen and have knowledge of.
for we can't help telling the things which we saw and heard."
for it is impossible for us not to speak about what we have seen and heard.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærde og uvante mennesker, undret de seg; og de kjente dem at de hadde vært med Jesus.
14 Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Da befalte de dem å gå til side ut av rådssalen, og rådførte seg seg imellom,
16 og sa, Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et sant mirakel har skjedd ved dem er åpenbart for alle dem som bor i Jerusalem; og vi kan ikke nekte det.
17 Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem strengt, at de ikke lenger taler til noe menneske i dette navnet.
18 Så kalte de dem og befalte dem at de overhodet ikke skulle tale eller lære i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.
21 Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.
28 Sier, forbød vi dere ikke strengt at dere ikke skulle lære i dette navn? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og akter å bringe denne manns blod over oss.
29 Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
11 Sannelig, sannelig, sier jeg deg: Vi taler det vi vet, og vitner om det vi har sett; og I tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,
9 Hvis vi i dag bli stilt til ansvar for en velgjerning mot en syk mann, hvormed han er blitt helhet,
8 For vi kan gjøre ingenting mot sannheten, men for sannheten.
32 Og vi er hans vitner om disse ting; og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.
40 For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13 Men idet vi har den samme troens ånd som det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg, så tror også vi, og derfor taler vi;
16 For ikke ved kunstferdig uttenkte eventyr fulgte vi da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, men vi hadde vært øyenvitner til hans majestet.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47 Kan noen nekte disse vannet, så de ikke skulle bli døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
4 Men etter at vi er blitt anerkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi. Ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
22 Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten overalt er imotstått.
6 Men hvis vi sier, Fra mennesker; da vil hele folket steine oss; for de er overbevist om at Johannes er en profet.
3 Derfor ble de der en tid og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådes ord og gav dem å gjøre tegn og under ved deres hender.
20 Gå, stå og tal i templet til folket alle disse livets ord.
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8 Og hvordan hører vi hver mann i vårt eget språk, hvor vi er født?
12 Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
14 Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
32 Denne Jesus oppreiste Gud, hvorav vi alle er vitner.
9 Ikke fordi vi har ikke kraft, men for å gjøre oss selv til et forbilde for dere å følge oss.
11 Kreter og arabere, vi hører dem tale om Guds store gjerninger i våre egne tungemål.
29 Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
40 Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
2 Men etter å ha lidd før og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, var vi frimodige i vår Gud til å forkynne dere Guds evangelium med mye strid.
20 For du bringer oss underlige ting for våre ører. Derfor vil vi vite hva dette betyr.
4 for at jeg kan gjøre det klart, slik jeg bør tale.
3 Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, så dere kan ha fellesskap med oss, og sannelig, vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
18 Og denne røsten hørte vi, da den kom fra himmelen, mens vi var med ham på det hellige fjell.
18 Mens vi ser ikke på de ting som ses, men på de ting som ikke ses; for de ting som ses er midlertidige, men de ting som ikke ses er evige.
2 Men vi har frasagt oss skammelige, skjulte gjerninger, ikke vandrende i list eller forfalskende Guds ord, men ved åpenbaring av sannheten anbefalende oss selv til hvert menneskes samvittighet i Guds åsyn.
10 Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
12 Så har vi da et slikt håp, bruker vi stor frimodighet:
4 Men vi vil vie oss til bønnen og til ordets tjeneste.
23 Og da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
27 Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også skal fortelle dere det samme med ord.
28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den Hellige Ånd og i full visshet, slik som dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.