Apostlenes gjerninger 6:10
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And{G2532} they were{G2480} not{G3756} able{G2480} to withstand{G436} the wisdom{G4678} and{G2532} the Spirit{G4151} by which{G3739} he spake.{G2980}
And{G2532} they were{G2480} not{G3756} able{G2480}{(G5707)} to resist{G436}{(G5629)} the wisdom{G4678} and{G2532} the spirit{G4151} by which{G3739} he spake{G2980}{(G5707)}.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Stefanus, full av nåde og kraft, gjorde underfulle tegn og store mirakler blant folket.
9 Da reiste det seg noen fra den såkalte synagoge for libertinerne, kyrenianerne og aleksanderne, og fra dem fra Kilikia og Asia, og de diskuterte med Stefanus.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærde og uvante mennesker, undret de seg; og de kjente dem at de hadde vært med Jesus.
14 Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Da befalte de dem å gå til side ut av rådssalen, og rådførte seg seg imellom,
16 og sa, Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et sant mirakel har skjedd ved dem er åpenbart for alle dem som bor i Jerusalem; og vi kan ikke nekte det.
26 Og de var ikke i stand til å gripe ham på ord i folkets påhør. Og de undret seg over hans svar og tidde.
15 for jeg skal gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi.
11 Da hyret de seg menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.
12 De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.
13 Og de satte falske vitner som sa: Denne mannen holder ikke opp med å tale bespottelige ord mot dette hellige sted og loven.
39 men hvis det er av Gud, kan dere ikke gjøre det til intet; for ikke gjerne måtte dere bli funnet stridende mot Gud.»
40 Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
6 Og de kunne ikke svare ham på dette.
5 Dette ord syntes hele mengden om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6 Disse stilte de fram for apostlene; og de ba og la hendene på dem.
3 Derfor ble de der en tid og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådes ord og gav dem å gjøre tegn og under ved deres hender.
4 Men befolkningen i byen ble delt, og noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5 Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,
6 Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
59 Og de steinet Stefanus, mens han ropte på Gud, og sa: Herre Jesus, motta min ånd.
4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale med andre tunger, etter som Ånden ga dem å tale.
7 Og da de satte dem i deres midte, spurte de: Ved hvilken kraft, eller ved hvilket navn, har dere gjort dette?
8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,
33 Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslå om å drepe dem.
54 Da de hørte disse ord, ble de gjennomboret i sine hjerter, og de skar tenner mot ham.
55 Men han, full av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd,
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
29 Også han talte og diskuterte med hellenistene, men de prøvde å drepe ham.
18 Så kalte de dem og befalte dem at de overhodet ikke skulle tale eller lære i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.
20 For vi kan ikke annet enn å tale det vi har sett og hørt.
21 Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.
12 De ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
17 Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
13 heller ikke kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.
26 Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,
57 Da ropte de med høy røst, holdt for sine ører, og stormet alle sammen mot ham.
9 Da ble det et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde hårdt og sa: Vi finner intet ondt i denne mann, men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
15 Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
6 Da nå denne lyden kom, samlet mengden seg, og ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7 Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se! Er ikke disse som taler, galileere?
14 Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
11 Når de fører dere inn i synagogene og til rådsmenn og makthavere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
4 Og min tale og min preken var ikke med overtalende ord av menneskelig visdom, men i demonstrasjon av Ånden og av kraft:
48 og de fant ikke hva de skulle gjøre, for alt folket hang ved ham og hørte på ham.
12 Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; og de var alle sammen på Salomos buegang.
13 Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.