Jesaja 63:14

GT, oversatt fra Hebraisk

Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 23:1 : 1 Etter lang tid, da Herren hadde gitt Israel fred fra alle sine fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og nærmet seg livets slutt,
  • Jes 63:12 : 12 Han som ledet dem ved Moses’ hånd og med sin sterke arm, da han delte vannet for dem for å gi dem et varig minne?
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever, og Herrens herlighet fyller hele jorden,
  • Jos 22:4 : 4 Nå har Herren deres Gud gitt deres brødre hvile, som Han lovet dem. Vend derfor tilbake til teltene deres i det landet dere eier, som Herrens tjener Moses har gitt dere på den andre siden av Jordan.
  • 2 Sam 7:23 : 23 Hvem er som ditt folk, Israel, et unikt folk på jorden som Gud gikk for å løse ut som sitt folk, for å gjøre seg et navn og utføre storverk og undere på jorden, for å drive ut folkeslagene og deres guder foran ditt folk, som du gjenløste fra Egypt?
  • 1 Krøn 29:13 : 13 Nå, vår Gud, takker vi deg og priser ditt herlige navn.
  • Neh 9:5 : 5 Og levittene Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebya, Hodija, Shebanja og Petahja sa: 'Reis dere, velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være ditt herlige navn, som er opphøyd over alle velsignelser og lovprisninger.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'

    12Han som ledet dem ved Moses’ hånd og med sin sterke arm, da han delte vannet for dem for å gi dem et varig minne?

    13Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, og sørget for at de ikke falt.

  • 15Se ned fra himmelen og fra din hellige, strålende bolig. Hvor er din iver og styrke? Din dype omsorg og barmhjertighet synes skjult for meg.

  • 13I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 74%

    52Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen.

    53Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.

  • 73%

    19Din torden rullet gjennom stormen; lynene opplyste jorden; jorden skalv og rystet.

    20Din vei gikk gjennom havet; stiene dine er gjennom dype vannmassser, og dine fotspor ble ikke synlige.

  • 73%

    1Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noe.

    2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til stille vann.

    3Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.

    4Selv om jeg vandrer gjennom dødens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.

  • 15Du tråkket på havet med dine hester, mellom dype vann.

  • 71%

    16Så sier Herren, som gir en vei i havet og en sti gjennom de veldige vannene,

    17som får vogn og hest, hær og styrke til å trekke seg tilbake; de ligger der og reiser seg aldri mer. De er sloknet, som en veke.

  • 71%

    14Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.

    15Som i de dager da du dro ut av Egypt, vil jeg vise dem underfulle tegn.

  • 10Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 7Gud gir hjem til de ensomme og fører fangene ut med glede; men de opprørske bor i en ugjestmild ørken.

  • 3Fra evighet har ingen hørt, ingen lyttet, ingen øye sett en Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.

  • 7I din herlighet ødelegger du dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.

  • 3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,

  • 7Vend tilbake til hvilen, min sjel, for Herren har frelst deg.

  • 70%

    13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.

    14Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 31I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.

  • 69%

    11Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

    12Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå.

  • 2Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

  • 12I din vrede marsjerte du over jorden; i din harme tråkket du ned nasjoner.

  • 14Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."

  • 16Redsel og frykt falt på dem; på grunn av din mektige arm ble de stumme som stein, inntil ditt folk gikk forbi, Herre, inntil det folket du vant deg, gikk forbi.

  • 6Jeg straffet folkene i min vrede, gjorde dem til støv i min harme, og lot dem forsvinne fra jorden.

  • 7Hele jorden hviler nå i fred og ro, og de bryter ut i jubel.

  • 1Til sangeren, til melodien 'Liljer'. Et vitnesbyrd av Asaf. En salme som synges.

  • 8Fjellene reiser seg, dalene synker ned til det sted du har bestemt for dem.

  • 14Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys.

  • 4Herre, da du dro ut fra Seir, og steg fram fra Edoms land, rystet jorden, himmelen dryppet, ja, skyene slapp regn.

  • 15Jeg vil selv lede mine får til hvile, sier Herren Gud.

  • 14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.'

  • 11Som en hyrde skal han vokte sin flokk, han skal samle lammene i armene sine og bære dem nært til sitt bryst, han vil lede dem med omsorg.

  • 5Som skyggen demper varmen, demper du frykten fra fremmede folk. Som skyggen står mot heten, så forsvinner de nådeløses sang.

  • 6Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»

  • 11Herren vil alltid lede deg og metter din sjel der det er tørt. Han vil styrke dine bein, og du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.

  • 10De skal ikke sulte og ikke tørste; varme og sol skal ikke slå dem, for han som forbarmer seg over dem vil lede dem, og ved vannkilder skal han føre dem.

  • 20Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.

  • 12Herren ledet ham alene, og ingen fremmed gud var med ham.

  • 14Da skal du ha din glede i Herren, og jeg vil løfte deg opp på høydene av jorden. Jeg skal gi deg din forfedres arv, Jakob, for Herrens munn har talt.