Josva 13:1
Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'
Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'
Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.
Nå var Josva gammel og langt ute i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt ute i årene, men det er fortsatt veldig mye land som gjenstår å innta.
Nå var Joshua gammel og skrøpelig; og Herren sa til ham: Du er gammel og nedbrutt, og det gjenstår fortsatt mye land som skal tas i eie.
Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Josva var blitt gammel og var kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å innta."
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Da Josva var blitt gammel og aldrende, sa Herren til ham: Du er blitt gammel, men det er fortsatt mye land igjen å erobre.
Now Joshua had become old and advanced in years, and the LORD said to him, "You are old and advanced in years, and much of the land remains to be taken over."
Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Og Josva var gammel, han var kommen tilaars, og Herren sagde til ham: Du er gammel, du er kommen tilaars, og der er saare meget af Landet blevet tilovers at indtage til Eiendom.
Now hua was old and stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old and stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
Now Joshua was old and advanced in years; and the LORD said to him, You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old and stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
Josva var blitt gammel og langt oppe i årene, og Herren sa til ham: «Du er blitt gammel og langt oppe i årene, men mye land er ennå ikke inntatt.
Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.
Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
Now Joshua{H3091} was old{H2204} and well stricken{H935} in years;{H3117} and Jehovah{H3068} said{H559} unto him, Thou art old{H2204} and well stricken{H935} in years,{H3117} and there remaineth{H7604} yet very{H3966} much{H7235} land{H776} to be possessed.{H3423}
Now Joshua{H3091} was old{H2204}{(H8804)} and stricken{H935}{(H8804)} in years{H3117}; and the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto him, Thou art old{H2204}{(H8804)} and stricken{H935}{(H8804)} in years{H3117}, and there remaineth{H7604}{(H8738)} yet very{H3966} much{H7235}{(H8687)} land{H776} to be possessed{H3423}{(H8800)}.
Now whan Iosua was olde and wel stricken in age, the LORDE sayde vnto him: Thou art olde & well aged,
Nowe when Ioshua was olde, and striken in yeeres, the Lord said vnto him, Thou art olde and growen in age, and there remaineth exceeding much land to be possessed:
Iosuah was olde, and stricken in yeres, and the Lorde sayde vnto him: Thou art olde, and stricken in yeres, and there remaineth yet exceeding muche lande to be possessed.
¶ Now Joshua was old [and] stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old [and] stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Yahweh said to him, You are old and well stricken in years, and there remains yet very much land to be possessed.
And Joshua is old, entering into days, and Jehovah saith unto him, `Thou hast become aged, thou hast entered into days; as to the land, very much hath been left to possess.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and full of years; and the Lord said to him, You are old and full of years, and there is still very much land to be taken.
Now Joshua was old and well advanced in years. Yahweh said to him, "You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
The Lord Speaks to Joshua When Joshua was very old, the LORD told him,“You are very old, and a great deal of land remains to be conquered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter lang tid, da Herren hadde gitt Israel fred fra alle sine fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og nærmet seg livets slutt,
2 kalte Josva sammen hele Israel, inkludert deres eldste, ledere, dommere og offiserer, og sa til dem: «Jeg har vært her lenge.»
2 Dette er områdene som fortsatt gjenstår: alle regionene til filisterne og geshurittene.
2 Blant Israels barn var det syv stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
3 Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
11 «Gå gjennom leiren og befal folket: ‘Gjør dere klare og forbered proviant, for om tre dager skal dere krysse Jordan for å ta det landet som Herren, deres Gud, gir dere til eiendom.’»
12 Til Ruben-stammen, Gad-stammen og halvparten av Manasse-stamme sa Josva:
13 «Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, påla dere: ‘Herren deres Gud gir dere hvile og har gitt dere dette landet.’
28 Gi befaling til Joshua, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket og skal gi dem landet som du ser i eie.
7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
2 Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger lede dere ut og inn, og Herren har sagt til meg: «Du skal ikke krysse denne Jordan».''
3 Herren din Gud går selv foran deg. Han vil ødelegge disse folkene foran deg, og du skal ta deres land. Josva er den som skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
38 Joshua, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå dit. Oppmuntre ham, for han skal gi Israel arven.
39 Deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres barn som i dag ikke forstår forskjell på godt og ondt, de skal gå dit for å eie det.
1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, som var Moses' tjener:
2 «Moses, min tjener, er død. Nå må du stå opp og krysse Jordan-elven, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, Israels barn.
23 Josva inntok hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses, og han ga det som arv til Israel etter deres inndelinger i stammer. Og landet hadde nå fred fra krig.
7 Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldste dager, de som levde etter Josva og som hadde sett alle de store gjerningene som Herren hadde gjort for Israel.
8 Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde da han var hundre og ti år gammel.
15 inntil Herren gir brødrene deres hvile, slik han har gitt dere, og de også har tatt dette landet i eie som Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til deres eget land og ta det i eie, det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen.»
23 Moses påla Josva, Nuns sønn: 'Vær sterk og modig! Du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.'
15 Herren talte til Josva og sa:
31 For dere skal krysse Jordan for å gå inn og ta landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Når dere har tatt det i eie og bor der,
1 Når hele folket hadde krysset over Jordan-elven, sa Herren til Josva og hele folket av Israel:
22 For jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal krysse over og ta i eie det gode landet.
6 Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket til å arve det landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.
1 Dette er det landet som Israels barn arvet i Kanaans land. Det ble utdelt til dem av presten Elasar, Josva, Nuns sønn, og lederne for deres stammer.
1 Herren talte til Josva og sa til ham:
21 Joshua befalte jeg på den tiden, og sa: 'Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Sånn skal Herren gjøre med alle kongerikene du skal krysse over til.'
29 Etter dette hendte det at Josva, Nuns sønn, Herren tjener, døde, 110 år gammel.
14 Herren sa til Moses: 'Dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.' Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.
1 Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan og innta landet som tilhører mektigere folkeslag enn deg, med store byer og sterke festningsmurer.
15 Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det. Han holdt ikke tilbake noe av alt det Herren hadde befalt Moses.
16 Josva inntok hele landet, inkludert fjellandet, hele Negev, hele Gosen, lavlandet, Araba, Israels fjell og lavlandet.
49 Da de hadde fullført oppdelingen av landet etter dets grenser, gav Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, blant dem.
8 Hold alle mine bud jeg gir dere i dag, slik at dere kan være sterke, gå inn og ta det landet i eie som dere skal krysse over for å innta.
8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå og innta det landet som Herren sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
2 Herren sa til Josva: 'Se, jeg har gitt Jeriko i din makt, sammen med dets konge og de tapre krigerne.'
51 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere krysser Jordan og går inn i Kanaans land,
18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: 'Herren deres Gud har gitt dere dette landet som arv. Alle krigere skal gå bevæpnet foran deres brødre, Israels barn.'