Lukas 16:4
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, kan de ta meg inn i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg mister jobben, vil de ta imot meg i husene sine.
Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg mister forvalterskapet, kan folk ta meg inn i sine hjem.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg ikke lenger har stillingen, vil de ta imot meg i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, vil noen ta imot meg i sine hus.
Men jeg har bestemt meg; så når jeg blir fratatt forvaltningen, skal de ta imot meg inn i sine hjem.»
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i sine hjem.'
'I know what I will do so that, when I am removed from my position, people will welcome me into their homes.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.
Jeg veed, hvad jeg vil gjøre, at de skulle tage mig i deres Huse, naar jeg bliver sat af fra Huusholdningen.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i deres hjem.
I have resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at når jeg er fjernet fra forvaltningen, skal de ta imot meg i sine hus.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre for at, når jeg blir avsatt som forvalter, de skal ta imot meg i hjemmene sine.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
I woote what to do yt when I am put out of ye stewardshippe they maye receave me into their houses.
I wote what I wil do, that wha I am put out of the stewardshipe, they maye receaue me in to their houses.
I knowe what I will doe, that when I am put out of the stewardship, they may receiue mee into their houses.
I wote what to do, that when I am put out of the stewardshippe, they may receaue me into their houses.
‹I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.›
I know what I will do, so that when I am removed from management, they may receive me into their houses.'
I have known what I shall do, that, when I may be removed from the stewardship, they may receive me to their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I have come to a decision what to do, so that when I am put out of my position they will take me into their houses.
I know what I will do, so that when I am removed from management, they may receive me into their houses.'
I know what to do so that when I am put out of management, people will welcome me into their homes.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
5Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Og han sa: Hundre fat olje. Og han sa til ham: Ta din regning og sett deg ned straks og skriv femti.
7Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta din regning og skriv åtti.
8Og herren roste den urettferdige forvalter, fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere i sin generasjon enn lysets barn.
9Og jeg sier eder: Skaff eder venner ved å bruke den urettferdige mammon, slik at når den svikter, kan de ta imot eder i de evige boliger.
42Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre skal sette over sitt husfolk, for å gi dem deres tilmålte mat i rett tid?
43Salig er den tjener som hans herre, når han kommer, finner i ferd med å gjøre således.
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
16Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
17Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine løer og bygge større, og der vil jeg samle alt mitt korn og mine varer.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk og vær glad.
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og bind opp kledet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket, og senere kan du spise og drikke?
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
21Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og ennå er det plass.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
24Da han begynte på oppgjøret, ble en som skyldte ti tusen talenter, ført fram for ham.
25Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges sammen med sin kone og sine barn og alt det han eide, og gjelden betales.
26Da falt tjeneren ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt!
47Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
40Når da herren over vingården kommer, hva vil han gjøre med de vingårdsmennene?
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett skal jeg gi dere. Og de gikk.
27Da sa han, Jeg ber deg altså, fader, at du sender ham til min fars hus:
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
12Og hvis I ikke har vært tro i det som hører en annen til, hvem vil gi eder det som hører eder til?
14Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste like så meget som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?
15Og det skjedde, da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, at han befalte å kalle til seg de tjenere som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde tjent ved å drive handel.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og utslette vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.
2Videre kreves det av forvaltere at en mann finnes trofast.
12Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
7Og han fortalte en lignelse til dem som var invitert, da han merket hvordan de valgte de beste plassene; han sa til dem:
22Da sa han til ham: Ut av din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde:
31Da medtjenerne så hva som hendte, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd.
32Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; det kan være de vil ha respekt for ham når de ser ham.
37Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer: sannelig sier jeg dere, at han skal binde opp sine klær, og la dem sette seg til bords, og komme og tjene dem.
4Igjen sendte han andre tjenere, og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand middagen min, oksene og det fete slaktet er slaktet, og alt er klart: kom til bryllupet.
26For jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, fra ham skal selv det han har tas.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.