Markus 4:41

KJV/Textus Receptus til norsk

Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!
  • Matt 14:32 : 32 Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.
  • Mark 5:33 : 33 Kvinnen, som var vettskremt og skalv, visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham, og fortalte ham hele sannheten.
  • Matt 8:27 : 27 Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!
  • Hebr 12:28 : 28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, la oss ha nåde, hvorved vi kan tjene Gud på en velbehagelig måte med ærbødighet og gudsfrykt.
  • Åp 15:4 : 4 Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og herliggjøre ditt navn? For du alene er hellig. Alle nasjoner skal komme og tilbe foran deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
  • Mark 7:37 : 37 og de var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Luk 4:36 : 36 Da kom det en forferdelse over alle, og de talte sammen seg imellom og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft byder han de urene ånder, og de farer ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24 Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.

    25 Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.

    26 Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

    27 Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!

  • 90%

    22 En dag gikk han i båten med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så dro de av sted.

    23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.

    24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

    25 Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!

    26 Så seilte de til gerasenernes land som ligger ovenfor Galilea.

  • 88%

    35 Og samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss fare over til den andre siden.

    36 Og da de hadde sendt folket bort, tok de ham med, slik som han var, i båten. Og det var også andre små båter med ham.

    37 Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.

    38 Og han var akter i skipet og sov på en pute: og de vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

    39 Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?

  • 81%

    47 Og da det var blitt kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;

    50 for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!

    51 Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,

  • 80%

    24 Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!

  • 79%

    30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!

    31 Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.

    33 Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

    34 Og da de var kommet over, kom de til landet Gennesaret.

  • 78%

    18 Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.

    19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.

    20 Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

    21 Så ville de ta ham inn i båten med glede, og straks var båten ved land som de dro til.

  • 27 Og alle ble forfjamset, så de diskuterte seg imellom og sa: Hva er dette? Hva ny lære er dette? For med myndighet befaler han selv over de urene ånder, og de adlyder ham.

  • 37 Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.

  • 36 Da kom det en forferdelse over alle, og de talte sammen seg imellom og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft byder han de urene ånder, og de farer ut.

  • 73%

    6 Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt, og de ble svært redde.

    7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.

  • 32 Og de undret seg over hans lære; for hans ord var med myndighet.

  • 54 Men høvedsmannen og de som var med ham og voktet Jesus, da de så jordskjelvet og det som hendte, ble de meget forferdet og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.

  • 43 Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til sine disipler:

  • 8 Men da folkemengdene så det, undret de seg, og de priste Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.

  • 9 For både han og alle som var med ham, var forferdet over fiskefangsten de hadde fått.

  • 37 Og hele det omliggende folket av gadarenerne bad ham å dra bort fra dem; for stor frykt hadde grepet dem. Og han gikk ombord i båten og vendte tilbake.

  • 1 Og han begynte igjen å lære ved sjøen: og en stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satt i sjøen; og hele folkemengden var på land ved sjøen.