Markus 5:43
Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
Og han befalte dem bestemt at ingen skulle vite om dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han befalte dem strengt at ingen skulle vite dette, og sa at noe skulle gis henne å spise.
Han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Jesus strictly ordered them not to let anyone know about this, and He told them to give her something to eat.
Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han bød dem meget, at Ingen skulde faae dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende at æde.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
And he charged them strictly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Han ba dem strengt om at ingen skulle få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
og han befalte dem strengt at ingen fikk vite det, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ga dem strengt beskjed om at ingen skulle få vite dette, og ba om at de skulle gi henne noe å spise.
Og han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og ba om at hun skulle få mat.
And{G2532} he charged{G1291} them{G846} much{G4183} that{G2443} no man{G3367} should know{G1097} this:{G5124} and{G2532} he commanded{G2036} that [something] should be given{G1325} her{G846} to eat.{G5315}
And{G2532} he charged{G1291}{(G5668)} them{G846} straitly{G4183} that{G2443} no man{G3367} should know{G1097}{(G5632)} it{G5124}; and{G2532} commanded{G2036}{(G5627)} that something should be given{G1325}{(G5683)} her{G846} to eat{G5315}{(G5629)}.
And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
And he charged them strately, that no man shulde knowe of it, and sayde vnto them, that they shulde geue her to eate.
And he charged them straitly that no man should knowe of it, and commaunded to giue her meate.
And he charged them straytly, that no man shoulde knowe of it: and commaunded to geue her meate.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
and he charged them much, that no one may know this thing, and he said that there be given to her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that `something' should be given her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that [something] should be given her to eat.
And he gave them special orders that they were not to say anything of this; and he said that some food was to be given to her.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
He strictly ordered that no one should know about this, and told them to give her something to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
53 Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54 Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at hun skulle få mat.
56 Hennes foreldre ble forferdet, men han bød dem at de ikke skulle fortelle noen hva som hadde hendt.
39 Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
40 De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
42 Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
21 Men han befalte sterkt dem og sa at de ikke skulle si dette til noen,
12 Og han befalte dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
16 Og befalte dem at de ikke skulle gjøre ham kjent:
30 Og han befalte dem at de skulle ikke fortelle noen om ham.
30 Og deres øyne ble åpnet. Og Jesus unnsa dem og sa: Se til at ingen får vite dette.
36 Og han befalte dem å ikke fortelle det til noen: men desto mer han forbød dem, desto mer utbredte de det;
30 Og de gikk bort derfra og dro gjennom Galilea; og han ville ikke at noen skulle få vite det.
43 Og han advarte ham strengelig og sendte ham straks bort,
44 og sa til ham: Se til at du ikke sier noe til noen, men gå avsted, vis deg for presten og bring din offer for din renselse, slik som Moses har befalt, til et vitnesbyrd for dem.
49 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
42 for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk dit, trengte folket seg omkring ham.
43 Og en kvinne som i tolv år hadde hatt blødninger og hadde brukt opp alt hun eide hos leger men ingen hadde kunnet helbrede henne,
25 Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
31 I mellomtiden bad hans disipler ham og sa: Mester, spis.
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.
33 Disiplene sa da til hverandre: Har vel noen brakt ham noe å spise?
13 Men han sa til dem: Gi dere dem å ete! De sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, uten vi da selv går avsted og kjøper mat til alt dette folket.
9 Og da de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
24 Fra der dro Jesus til traktene omkring Tyros og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke ha det kjent, men kunne ikke skjules.
20 Da bød han sine disipler at de ikke skulle si til noen at han var Jesus Kristus.
14 Og Jesus befalte ham å ikke si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram offeret for din renselse, som Moses har påbudt, som et vitnesbyrd for dem.
32 Han så seg om for å se henne som hadde gjort dette.
33 Kvinnen, som var vettskremt og skalv, visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham, og fortalte ham hele sannheten.
16 Men Jesus sa til dem: De behøver ikke gå bort; gi dere dem å ete!
23 og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
15 Og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod opp og tjente dem.
13 Jesus kommer, tar brødet, og gir dem, og fisken likeså.
31 Og han kom, tok henne ved hånden og reiste henne opp; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og forklarte foran alt folket hvorfor hun hadde rørt ved ham og hvordan hun straks ble helbredet.
41 Og mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
39 Og han bøyde seg ned over henne og truet feberen, og den forlot henne. Og straks stod hun opp og tjente dem.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
4 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til noen; men gå og vis deg for presten, og bær frem den offergaven som Moses bød, for et vitnesbyrd for dem.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro. Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme time.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
43 Og han tok det og å åt det foran dem.
37 Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise! De sier til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
29 Og straks tørket blodstrømmen hennes opp, og hun følte i kroppen at hun var helbredet fra sin plage.
5 Jesus sier da til dem: Barn, har dere noe mat? De svarte ham: Nei.