Salmenes bok 127:2
Det er forgjeves at dere står tidlig opp og legger dere sent, dere som sliter for å få mat, for Gud gir sine elskede søvn.
Det er forgjeves at dere står tidlig opp og legger dere sent, dere som sliter for å få mat, for Gud gir sine elskede søvn.
Det er forgjeves for dere å stå tidlig opp, å sitte oppe sent, å spise sorgens brød; for han gir den han elsker søvn.
Forgjeves er det for dere som står tidlig opp og går sent til ro, dere som spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sin venn mens han sover.
Forgjeves står dere tidlig opp og sitter oppe til sent, dere som spiser brød dere har vunnet i strev. Det samme gir han sin venn mens han sover.
Det er forgjeves for dere å stå opp tidlig og sitte oppe sent, å spise sorgernes brød, for han gir sine elskede søvn.
Det er forgjeves for dere å stå tidlig opp, å sitte sent oppe, og å spise sorgens brød; for så gir han sine elskede hvile.
Det er forgjeves å stå opp tidlig og sitte oppe sent og spise brød med bekymring, for han gir sin kjære venn det hun trenger mens hun sover.
Forgjeves står dere tidlig opp og går sent til hvile, dere som spiser slitets brød; han gir sine elskede søvn.
Det er forgjeves å stå opp tidlig og sitte oppe sent for å spise sorgens brød. For han gir den han har kjær, søvn.
Det er forgjeves for deg å stå opp tidlig, legge deg sent og spise sorgenes brød; for slik gir han den han elsker søvn.
Det er forgjeves å stå opp tidlig og sitte oppe sent for å spise sorgens brød. For han gir den han har kjær, søvn.
Forgjeves står dere tidlig opp og sitter oppe sent og spiser sorgens brød, for han gir sin venn søvn.
It is futile for you to rise early and stay up late, eating the bread of toil, for He grants sleep to His beloved.
Det er forgjeves for dere å stå opp tidlig og legge dere sent, og spise slitets brød, for han gir sine kjære søvn.
Det er forgjæves, at I staae aarle op, (derefter) længe sidde, æde Brød med (megen) Bekymring; thi han giver sin elskelige Ven det (som) i Søvne.
It is vain for you to rise up early, to sit up late, to eat the bread of sorrows: for so he giveth his beloved sleep.
Det er forgjeves for dere å stå opp tidlig og sitte oppe sent, for å spise sorgens brød; for så gir han sine kjære søvn.
It is vain for you to rise up early, to stay up late, to eat the bread of sorrows; for He gives His beloved sleep.
It is vain for you to rise up early, to sit up late, to eat the bread of sorrows: for so he giveth his beloved sleep.
Det er forgjeves at dere står opp tidlig og sitter oppe sent, og spiser slitet brød; for han gir sine kjære søvn.
Det er forgjeves for dere som står opp tidlig, som sitter oppe sent, og spiser sorgens brød. Han gir også sine elskede søvn.
Det er forgjeves at dere står opp tidlig og legger dere sent, for å spise slitets brød; for til sine elskede gir han søvn.
Det er forgjeves at dere står tidlig opp og legger dere sent, og sliter for det daglige brød. For Herren gir sine kjære det mens de sover.
Excepte the LORDE kepe the cite, the watchman waketh but in vayne.
It is in vaine for you to rise earely, and to lie downe late, and eate the bread of sorow: but he wil surely giue rest to his beloued.
Is it is a vayne thing for you that ye make haste to ryse vp early, that ye make delayes to take rest, eatyng the bread of sorowes: euen so he geueth sleepe to his welbeloued.
[It is] vain for you to rise up early, to sit up late, to eat the bread of sorrows: [for] so he giveth his beloved sleep.
It is vain for you to rise up early, To stay up late, Eating the bread of toil; For he gives sleep to his loved ones.
Vain for you who are rising early, Who delay sitting, eating the bread of griefs, So He giveth to His beloved one sleep.
It is vain for you to rise up early, To take rest late, To eat the bread of toil; `For' so he giveth unto his beloved sleep.
It is vain for you to rise up early, To take rest late, To eat the bread of toil; [For] so he giveth unto his beloved sleep.
It is of no use for you to get up early, and to go late to your rest, with the bread of sorrow for your food; for the Lord gives to his loved ones in sleep.
It is vain for you to rise up early, to stay up late, eating the bread of toil; for he gives sleep to his loved ones.
It is vain for you to rise early, come home late, and work so hard for your food. Yes, he provides for those whom he loves even when they sleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En sang av oppstigninger, til Salomo. Hvis ikke Herren bygger huset, er det forgjeves at de som bygger arbeider. Hvis ikke Herren beskytter byen, er det forgjeves at vakten holder vakt.
12Det er en alvorlig ulykke jeg har sett under solen: Rikdom som oppbevares, skader bare eieren.
13Elsk ikke søvn, for da vil du lide nød; hold øynene åpne, så får du rikelig med brød.
9Hvor lenge vil du bli liggende der, late? Når vil du stå opp fra søvnen din?
10Et lite søvn, et lite blund, et lite klapp med hendene for å hvile.
33En liten søvn, en liten blund, litt slapping av hendene for å hvile,
21For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
23For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og få se det gode i sitt arbeid. Dette kommer også fra Guds hånd.
25For hvem kan spise og nyte uten meg?
26For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
15Latskap fører til dyp søvn, og en lat sjel vil sulte.
4La ikke øynene dine få sove, og ikke la øyelokkene dine hvile.
3Jeg vil ikke gå inn i mitt eget hjem, jeg vil ikke legge meg ned i min seng.
4Jeg vil ikke la mine øyne hvile, eller mine øyelokk sove.
26På dette våknet jeg og så. Min søvn var behagelig for meg.
3Se, sønner er en arv fra Herren, barn er en belønning.
15I en drøm, i et nattsyn, når folk dypner i søvn, når de slumrer på sengen.
16For de sover ikke før de har gjort noe ondt; de mister søvnen om ingen forårsaker skade.
12Så ligger også et menneske ned og reiser seg ikke; inntil himlene forgår, skal de ikke våkne, og ikke stå opp fra sin søvn.
2Når du høster fruktene av ditt arbeid, da er du salig, og det går deg vel.
24Når du legger deg, skal du ikke frykte; ja, du skal legge deg ned, og søvnen din skal være søt.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og observere arbeidet som skjer på jorden - ingen finner hvile, verken dag eller natt.
20For sengen er for kort til at man kan strekke seg helt, og teppet er for smalt til at man kan vikle seg inn i det.
4Når jeg legger meg, tenker jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Men natten varer ved, og jeg er fylt med angst til daggry.
13I natten, når visjoner kommer for å vise dype drømmer, faller søvnen over folk,
6Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og kamp etter vind.
9Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?
17Der opphører de ondes oppstyr, der finner de utmattede hvile.
23Da går mennesket ut til sitt arbeid, til sin gjerning til kveldens komme.
4Legg ikke all din kraft i å bli rik; la klokskapen vise deg veien.
11Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å løpe etter sterk drikke, som fortsetter hele dagen til vinen har gjort dem varme.
6Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
5Jeg roper til Herren med stemmen min, og Han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.
18Ved latskap faller huset sammen, og gjennom slapphet drypper taket.
7Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
7Vær i ro for Herren og vent på ham. Bli ikke opprørt over dem som lykkes med sine onde planer.
3Han skal ikke la foten din falle; han som vokter deg, skal ikke døse.
4Se, han som vokter Israel, verken døser eller sover.
7Vend tilbake til hvilen, min sjel, for Herren har frelst deg.
1Ve dem som planlegger ondskap i sengen og handler ved daggry! De er sikre på sin makt, men de forstår ikke at de må stå til ansvar for sine handlinger.
3Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
27Hun overvåker sitt hus og lar ikke latskapens brød gå til spille.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ingenting, og folkeslag strever for noe meningsløst?
6For i døden kan ingen huske deg; hvem vil prise deg i dødsriket?
19Den som arbeider på sin jord, vil nyte fruktene av sitt arbeid, men den som jager tomhet, vil oppleve fattigdom.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skulle de ta sengen din fra deg?