Høysangen 2:1
Jeg er liljen fra Saron, blomsten blant de vakre.
Jeg er liljen fra Saron, blomsten blant de vakre.
Jeg er Sarons blomst, og liljen i dalene.
Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
Jeg er Sarons blomst, liljen i dalene.
Jeg er rosen fra Saron, og liljen i dalene.
Jeg er rosen i Sharon og liljen i dalene.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje i dalene.
Jeg er en nøkkerose i Saron, en lilje i dalene.
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er Sharon-rosen og dalens lilje.
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er en rose i Saron, en lilje i dalene.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys.
Jeg er en blomst av Sharon, en lilje i dalene.
Jeg er en Rose i Saron, en Lilie i Dalene.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
Jeg er Sarons rose, og liljen i dalene.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje i dalene.
Som en lilje blant torner,
Jeg er en rose fra Sharon, en lilje fra dalene.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje fra dalene.
I am a rose{H2261} of Sharon,{H8289} A lily{H7799} of the valleys.{H6010}
I am the rose{H2261} of Sharon{H8289}, and the lily{H7799} of the valleys{H6010}.
I am the floure of the felde, and lylie of the valleys:
I am the rose of the fielde, and the lilie of the valleys.
I am the rose of the fielde, and lillie of the valleys,
¶ I [am] the rose of Sharon, [and] the lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
As a lily among the thorns,
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, a flower of the valleys.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys. Lover
The Lily among the Thorns and the Apple Tree in the ForestThe Beloved to Her Lover: I am a meadow flower from Sharon, a lily from the valleys.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant jentene.
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjæreste blant guttene. I hans skygge har jeg lengtet etter å sitte, og hans frukt er søt for leppene mine.
4 Han førte meg inn i vinhuset, og hans kjærlighet omfavner meg.
5 Styrk meg med deilige frukter, forfrisk meg med epler, for jeg er overveldet av kjærlighet.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han som beiter blant liljene.
4 Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
17 Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
13 Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
15 Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
9 Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10 Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
11 For se, vinteren er over, regnet er over; det har forsvunnet.
10 Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
5 Dine bryster er som to rådyr, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
6 Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
7 Alt ved deg er vakkert, min elskede; du har ingen feil. (Sela)
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
15 Du er en hagekilde, en brønn med klart vann, og bekker som renner fra Libanon.
5 Jeg vil helbrede deres avfall; jeg vil elske dem nådig, for min vrede har snudd seg bort fra dem.
1 Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2 Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
12 Du er en innelukket hage, min søster, min brud, en kilde med klart vann, en forseglet brønn.
13 Dine skudd er en frukthage med granatepler, med delikate frukter, og henna- og nardusblomster,
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
12 Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
6 Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
5 Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
13 Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
14 Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
6 Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
10 Min elskede er strålende og rødglødende, enestående blant ti tusen.
2 Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, i gatene og på torgene; jeg må lete etter min elskede.
5 Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
1 Dette er Sangenes Sang, et vakkert dikt av Salomo.
2 La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.
3 Dine dufter er gode; ditt navn er som olje som helles ut. Derfor elsker jomfruene deg.
13 Du som sitter i hagene, vennene lytter til stemmen din; gi meg muligheten til å høre stemmen din.
14 Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
10 Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
11 Jeg gikk ned til hagen for å se på blomstene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne hadde sprunget ut.
1 Jeg vil synge nå for min elskede, en sang om min venns vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
16 Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
9 Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med hoppen som drar Faraos vogner.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
13 Hans kinn er som krydderhager, tårn av velduftende urter. Hans lepper er liljer som drypper av flytende myrra.