Jesaia 17:11
Den dagen skal du få dine planter til å vokse, og morgenen skal du få ditt såkorn til å blomstre: men høsten skal bli en haug på dagen for smerte og desperat sorg.
Den dagen skal du få dine planter til å vokse, og morgenen skal du få ditt såkorn til å blomstre: men høsten skal bli en haug på dagen for smerte og desperat sorg.
samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
På dagen skal du få planten din til å vokse, og om morgenen skal du få såkornet ditt til å trives: men høsten skal bli en haug på dagen for sorg og kritisk smerte.
På den dagen skal du la planten vokse; om morgenen skal du la frøene trives; men høsten skal bli en haug på en dag med sorg.
Den dagen du planter, vil du få dem til å vokse, og om morgenen får du dem til å spire, men innhøstingen skal bli en haug av smerte og uhelbredelig sorg.
På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
Om dagen skal du la dine planter vokse og se ditt frø spire, men innhøstingen vil ende opp som en haug midt i sorgens og fortvilelsens dag.
På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
Men selv om du får dem til å vokse på din plantingsdag, og om morgenen får din avkom til å blomstre, skal høsten bli ingenting på nødens dag og med uutholdelig smerte.
Though on the day you plant them you make them grow, and in the morning you make your seed blossom, yet the harvest will be a heap on the day of grief and incurable pain.
Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
Paa den Dag, du planter, skal du komme (din Plantelse) til at groe, og om Morgenen skal du komme din Sæd til at grønnes; (men det skal aleneste være) en Høstdynge paa Svagheds og den ulægelige Smertes Dag.
In the day you shall make your plant to grow, and in the morning you shall make your seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and desperate sorrow.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
Den dagen du får planten til å vokse stor, og om morgenen får du frøet til å blomstre, blir høsten en haug på en dag med voldsom smerte.
På plantingsdagen setter du en hev omkring, og om morgenen får du frøet til å blomstre; men høsten forsvinner på sorgens og lidelsens dag.
På plantedagen deres passet dere på veksten, og om morgenen blomstret såkornet: men frukten ødelegges på bedrøvelsens og bittens sorgs dag.
In the day{H3117} of thy planting{H5194} thou hedgest{H7735} it in, and in the morning{H1242} thou makest thy seed{H2233} to blossom;{H6524} but the harvest{H7105} fleeth away{H5067} in the day{H3117} of grief{H2470} and of desperate{H605} sorrow.{H3511}
In the day{H3117} shalt thou make thy plant{H5194} to grow{H7735}{(H8770)}, and in the morning{H1242} shalt thou make thy seed{H2233} to flourish{H6524}{(H8686)}: but the harvest{H7105} shall be a heap{H5067} in the day{H3117} of grief{H2470}{(H8737)} and of desperate{H605}{(H8803)} sorrow{H3511}.
In the daye when thou diddest plante it, it was greate, and gaue soone the frute of thi sede: But in the daye of haruest, thou shalt reape an heape of sorowes & miseries.
In the day shalt thou make thy plant to growe, and in the morning shalt thou make thy seede to florish: but the haruest shall be gone in the day of possession, and there shalbe desperate sorrowe.
In that day shalt thou make thy plant to growe, and early in the mornyng shalt thou make thy seede to florishe: The haruest shalbe gone in the day of inheritaunce, and there shalbe sorowe without hope of comfort.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: [but] the harvest [shall be] a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of your planting you hedge it in, and in the morning you make your seed to blossom; but the harvest flees away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day thy plant thou causest to become great, And in the morning thy seed makest to flourish, A heap `is' the harvest in a day of overflowing, And of mortal pain.
In the day of thy planting thou hedgest it in, and in the morning thou makest thy seed to blossom; but the harvest fleeth away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of thy planting thou hedgest it in, and in the morning thou makest thy seed to blossom; but the harvest fleeth away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of your planting you were watching its growth, and in the morning your seed was flowering: but its fruit is wasted away in the day of grief and bitter sorrow.
In the day of your planting, you hedge it in. In the morning, you make your seed blossom, but the harvest flees away in the day of grief and of desperate sorrow.
The day you begin cultivating, you do what you can to make it grow; the morning you begin planting, you do what you can to make it sprout. Yet the harvest will disappear in the day of disease and incurable pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren og en øverste kvist, forlatt på grunn av Israels barn: og det skal være ødeleggelse.
10 Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
5 Du skyller dem bort som med en flom; de er som en drøm: om morgenen er de som gress som skyter opp.
6 Om morgenen blomstrer og vokser det opp; om kvelden blir det avskåret og visner.
11 Skam dere, dere jordbrukere; hyl, dere vinbønder, for hveten og byggen; for grødehøsten er ødelagt.
12 Vinstokken er tørket opp, og fikentreet visner; granatepletreet, palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken visner: for gleden er visnet bort fra menneskebarna.
8 Den ble plantet i god jord ved store vann, slik at den kunne skyte grener og bære frukt, og bli en vakker vin.
9 Si du: Så sier Herren Gud; Skal den lykkes? Skal ikke han trekke opp røttene og kutte av dens frukt, så den visner? Den skal visne med alle sine blader, selv uten stor makt eller mange folk til å plukke den opp ved dets røtter.
10 Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.
11 Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
6 Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være gode.
5 For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og den sure druen modner i blomsten, skal han kappe de unge skuddene med beskjæringskniven og ta bort og kutte ned grenene.
38 Du skal så mye frø på marken, men høste lite, for gresshoppene skal spise det opp.
39 Du skal plante vingårder og dyrke dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for marken skal spise dem.
17 Kornet råtner under sine jordklumper, lagerhusene legges øde, fjøsene er ødelagt; fordi kornet er visnet.
12 Så i rettferdighet for dere selv, høst i nåde; bryt opp den brakkede marken deres, for det er på tide å søke Herren til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13 Dere har pløyd urettferdighet, dere har høstet ondskap; dere har spist frukten av løgner fordi du stolte på din vei, på mengden av dine mektige menn.
29 Dere skal skamme dere over eikene som dere har lyst etter, og dere skal bli skamfulle over hagene som dere har valgt.
30 For dere skal være som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
5 Du skal igjen plante vinranker på Samarias fjell: plantene skal plante, og de skal nyte dem som vanlige ting.
5 Den tok også av landets frø og plantet det på et fruktbart jorde; den plasserte det ved store vann og satte det som et piletre.
6 Og det vokste, og ble en utbredt vin med lav vekst, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: slik ble det en vin, og skjøt ut grener og satte ut skudd.
13 De har sådd hvete, men skal høste torner: de har påført seg smerte, men skal ikke ha nytte: de skal skamme seg over din inntekt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
23 Da skal han gi regn til din såing og brød av jordens grøde, og det skal bli fett og rikt: på den dagen skal din buskap beite på store marker.
17 Selv om fikentreet ikke skal blomstre, og det ikke er frukt på vinrankene; oliventrærnes innsats skal svikte, og markene skal ikke gi mat; flokken blir fjernet fra innhegningen, og det skal ikke være storfe i båsen.
12 Mens det ennå er grønt, og ikke avskåret, visner det foran enhver annen urt.
8 Han skal være som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter ut ved elven, og skal ikke frykte når heten kommer; men bladene skal forbli grønne, og skal ikke bekymre seg i tørkeår, og ikke slutte å bære frukt.
27 Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
10 Se dagen, se, den er kommet: Morgenen er gått ut; staven har blomstret, stolthet har skutt knopp.
15 den vingård som din høyre hånd har plantet, og det skudd du har gjort sterk for deg selv.
17 Og din alderdom skal være klarere enn middagssolen; du skal skinne fram, du skal være som morgenen.
7 For de har sådd vind, og de skal høste storm; den har ingen aks, spiren gir intet korn. Om det gir noe, skal fremmede fortære det.
2 Du har plantet dem, ja, de har slått rot: de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
20 Deres styrke skal bli brukt forgjeves, for landet skal ikke gi sin avling, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt.
6 De som kommer fra Jakob, skal slå rot; Israel skal blomstre og spire, og fylle verden med frukt.
11 For som jorden frembringer sin spirer, og som hagen gjør at det som er sådd i den, spirer frem; slik vil Herren Gud la rettferdighet og lovprisning skyte frem for alle nasjonenes åsyn.
37 de sår marker og planter vingårder, som gir rikelig avling.
5 De som sår med tårer skal høste med glede.
15 Du skal så, men ikke høste; du skal tråkke oliven, men ikke salve deg med olje; og søt vin, men ikke drikke vin.
4 Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, og som den hastige frukten før sommeren; som når noen ser den, mens den ennå er i hans hånd, spiser han den opp.
8 Selv om roten blir gammel i jorden og stubben dør i bakken,
9 vil den ved duften av vann skyte knopper og bære grener som en ung plante.
30 Dette skal være et tegn for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som vokser av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.
12 Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi kan plukke den?
10 Da sa Herren: Du har hatt medynk med ranken, som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
9 Du gjorde plass for den, og lot den slå dype røtter, så den fylte landet.
3 For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp deres brakkmark, og så ikke blant torner.
16 Han er grønn foran solen, og hans grener skyter ut i hans hage.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.