Job 3:18

KJV 1769 norsk

Der hviler fangene sammen; de hører ikke undertrykkerens røst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 39:7 : 7 Han håner byens larm og bryr seg ikke om driverens rop.
  • Jes 14:3-4 : 3 På den dagen skal Herren gi deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra det harde slaveriet som du ble tvunget til å tjene under. 4 Da skal du ta opp denne klagesangen over Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gylne byen har opphørt!
  • 2 Mos 5:6-8 : 6 Samme dag ga farao ordre til slavefogdene og oppsynsmennene, og sa: 7 «Dere skal ikke lenger skaffe halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem selv gå og samle halm. 8 Likevel skal dere kreve av dem samme antall murstein som før. Dere skal ikke gi dem mindre, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss dra av sted og ofre til vår Gud.
  • 2 Mos 5:15-19 : 15 Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere? 16 Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.» 17 Men han sa: «Dere er late, dere er late, og derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren. 18 Gå nå og arbeid; halm skal dere ikke få, men antallet murstein skal dere levere.» 19 De israelittiske lederne forsto at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein, som er deres daglige arbeidsomfang.»
  • Dom 4:3 : 3 Da ropte israelittene til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og han undertrykte dem med stor makt i tjue år.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17 Der opphører de onde med sin plagelse, og der hviler de slitne.

  • 83%

    19 De små og store er der, og tjeneren er fri fra sin herre.

    20 Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som er bitter i sjelen?

  • 20 For å høre fangens sukk og løse de som er bestemt til døden.

  • 74%

    3 På den dagen skal Herren gi deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra det harde slaveriet som du ble tvunget til å tjene under.

    4 Da skal du ta opp denne klagesangen over Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gylne byen har opphørt!

  • 7 Hele jorden er i ro og stillhet; de bryter ut i sang.

  • 15 Han frelser den fattige i hans lidelse og åpner deres øre i undertrykkelse.

  • 9 På grunn av undertrykkelsens overflod får de undertrykte til å rope: de roper på grunn av den mektiges arm.

  • 14 Den fangne flyktning skynder seg å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, og at hans brød ikke skal svikte.

  • 22 Men dette er et folk som er ranet og plyndret; alle er fanget i fangehull, de er skjult i fengselshus; de har blitt til rov, og ingen redder dem; til bytte, og ingen sier: Gi tilbake.

  • 8 Tjenere hersker over oss, og ingen frigjør oss fra deres hånd.

  • 20 Den onde mannen plages av smerte alle sine dager, og antallet år er skjult for undertrykkeren.

  • 11 La sukkene til fangene komme fram for deg; etter din store makt, bevar dem som er bestemt til å dø.

  • 34 For å knuse alle jordens fanger under sine føtter,

  • 13 For at du kan gi ham hvile fra motgangens dager, inntil en grav er gravd for de onde.

  • 69%

    13 For nå ville jeg ha ligget stille og vært rolig, jeg ville ha sovet, da ville jeg ha vært i hvile,

    14 sammen med jordens konger og rådgivere, som bygde øde steder for seg selv;

  • 1 Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, som hadde ingen til å trøste dem; og på siden til undertrykkerne var det makt, men ingen til å trøste dem.

  • 8 Men hvis de er bundet med lenker og holdt fast i lidelsens bånd,

  • 68%

    28 Slik at de fikk ropene fra de fattige til å komme til ham, og han hørte skrikene fra de undertrykte.

    29 Når han gir ro, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det dreier seg om et folk eller bare en mann,

  • 18 Og mitt folk skal bo i fredelige hjem, i sikre boliger, og på rolige hvilesteder.

  • 33 Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.

  • 5 Våre nakker er under forfølgelse: vi arbeider, men finner ingen hvile.

  • 10 De som sitter i mørke og i dødens skygge, bundet i lidelse og jern,

  • 12 Til hvem han sa: Dette er hvilen som dere kan gi de trettede hvile; og dette er fornyelsen: men de ville ikke høre.

  • 33 For Herren hører til de fattige, og forakter ikke sine fanger.

  • 18 For å dømme de farløse og undertrykte, så mennesket fra jorden ikke lenger kan undertrykke.

  • 22 Og de skal bli samlet sammen som fanger i en grop, og skal bli lukket inn i fengsel, og etter mange dager skal de bli besøkt.

  • 17 Han som gjorde verden til en ørken og ødela dens byer, som ikke åpnet fengslenes dører for sine fanger?

  • 16 De skal gå ned til gravens porter, når vår hvile er sammen i støvet.

  • 21 De har hørt at jeg sukker: det finnes ingen som trøster meg: alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade for at du har gjort det: du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.

  • 5 De er ikke i vanskeligheter som andre mennesker; de blir ikke plaget som andre.

  • 28 Han sitter alene og er stille, fordi han har båret det over seg.

  • 3 På grunn av fiendens røst, på grunn av de ondes undertrykkelse: for de kaster urett på meg, og i sin vrede hater de meg.

  • 7 Vær stille for Herren og vent tålmodig på ham; ikke bli urolig over den som har fremgang i sin vei, over mannen som utfører ondskapsfulle planer.

  • 16 Så den fattige har håp, og urettferdigheten må tvinge sin munn til taushet.

  • 39 Igjen er de reduserte og ydmyket av undertrykkelse, lidelse og sorg.

  • 4 La mine forviste bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem for ødeleggerens ansikt: for utpresseren er slutt, ødeleggeren opphører, undertrykkerne er fortært ut av landet.

  • 14 Jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke finnes noen motargumenter.

  • 122 Bli kausjonist for godt for din tjener: la ikke de stolte undertrykke meg.

  • 3 Den dagen når husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut av vinduene blir mørke.

  • 9 Slik skal du si til fangene: Gå ut; til dem som er i mørke: Vis dere. De skal finne føde langs veiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.

  • 17 De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.

  • 2 Han skal gå inn til fred; de skal hvile på sine leier, hver og en som lever i rettferdighet.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår lidelse og undertrykkelse?

  • 3 Øynene til dem som ser skal ikke være sløve, og ørene til dem som hører skal lytte.

  • 5 Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.

  • 9 Deres hus er trygge og uten frykt, og Guds ris er ikke over dem.