1 Krønikebok 11:17
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengte og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David fikk lyst og sa: Hvem kan gi meg litt vann fra brønnen i Betlehem ved byporten?
David ble tørst og sa: «Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
David longed for water and said, "If only someone would get me water from the well near the gate of Bethlehem!"
David fikk da lyst på å drikke vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehems port?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, that is at the gate!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that someone would give me a drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
David ønsket seg og sa: Å, at noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvis noen kunne gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: O that some wolde geue me to drynke of the water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem that is at the gate.
And Dauid longed, and sayde: Oh that one woulde geue me drinke of the water of the well that is at the gate at Bethlehem.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that [is] at the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth, and saith, `Who doth give me to drink water from the well of Beth-Lehem, that `is' at the gate!'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of the water from the water-hole of Beth-lehem by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the city gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14David var da i en festning, og filisternes garnison var da i Betlehem.
15David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
16Da brøt de tre mektige mennene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen i Betlehem som er ved porten, tok det og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for HERREN.
17Han sa: Det være langt fra meg, HERRE, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette mennenes blod – de som satte livet sitt på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektige mennene.
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, øste vann av brønnen i Betlehem ved porten, tok det med og brakte det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren
19og sa: Min Gud, langt derifra at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt livet sitt på spill? For med fare for sitt liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektigste.
16David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
11De fant en egypter ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann av krukken din.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
18Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
19Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
16Derfra dro de til Be'er; det er den brønnen Herren talte til Moses om: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, du brønn! Syng om den!
11Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
12David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
19Han sa til henne: La meg, jeg ber deg, få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Da åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davids by.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
10Jesus svarte: Om du kjente Guds gave, og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke, da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.
11Kvinnen sa til ham: Herre, du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra?
15Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann.
16Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver.
13Jesus svarte: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vannet jeg vil gi ham, skal bli i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
15Kvinnen sa til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit og hente.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
7En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
15Drikk vann fra din egen sisterne, rennende vann fra din egen brønn.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
1Som hjorten lengter etter bekkene med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
2Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.
8Han som gjorde klippen til en dam, flinten til en vannkilde.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
41Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut; det rant som en elv i det tørre landet.
6Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
4Da samlet det seg mye folk, og de stengte alle kildene og bekken som rant midt gjennom landet. De sa: Hvorfor skal Assyrias konger komme og finne mye vann?
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
3Derfor skal dere med glede øse vann av frelsens kilder.