1 Johannesbrev 4:18
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykt bærer straff i seg. Den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykt bærer straff i seg. Den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg; den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykt bærer straff i seg. Den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straff i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærlighet; men fullkommen kjærlighet driver frykten ut, for frykten har straff. Den som frykter, er ikke fullkommen i kjærlighet.
Det finnes ingen frykt i kjærlighet; men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut; for frykten inneholder straff. Den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Det finnes ingen frykt i kjærlighet; men perfekt kjærlighet driver bort frykt; fordi frykt har plager. Den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærlighet.
Det er ingen frykt i kjærlighet, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. Frykt har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke fullendt i kjærligheten.
Frykt finnes ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har straff i seg. Den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Det finnes ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten fører til straff. Den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten.
Det finnes ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har med straff å gjøre. Den som frykter, er ikke fullendt i kjærligheten.
I kjærligheten finnes ingen frykt; for fullkommen kjærlighet jager frykten ut, og frykt innebærer straff. Den som er redd, er ikke fullkommen i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten; men den fullkomne kjærligheten driver ut frykten, for frykten er knyttet til straff. Den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten; men den fullkomne kjærligheten driver ut frykten, for frykten er knyttet til straff. Den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Det finnes ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har med straff å gjøre, og den som frykter er ikke fullendt i kjærligheten.
There is no fear in love, but perfect love drives out fear, because fear involves punishment. The one who fears has not been made perfect in love.
Frykt finnes ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke fullendt i kjærligheten.
Frygt er ikke i Kjærligheden, men den fuldkomne Kjærlighed driver Frygten ud; thi Frygt bringer Pine; men hvo, som frygter, er ikke fuldkommet i Kjærligheden.
There is no fear in love; but perfect love casteth out fear: because fear hath torment. He that feareth is not made perfect in love.
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykt har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke fullendt i kjærligheten.
There is no fear in love; but perfect love casts out fear, because fear involves torment. He who fears is not made perfect in love.
Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykten har med straff å gjøre. Den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærlighet.
I kjærligheten finnes det ingen frykt, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har med straff å gjøre. Den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
I kjærligheten finnes det ingen frykt, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykten har straff i seg; og den som frykter er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Det er ingen frykt i kjærligheten. Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykt har straff i seg. Den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
Ther is no feare in love but parfect love casteth out all feare for feare hath paynfulnes. He yt feareth is not parfect in love.
Feare is not in loue, but perfecte loue casteth out feare: for feare hath paynefulnes. He that feareth, is not perfecte in loue.
There is no feare in loue, but perfect loue casteth out feare: for feare hath painefulnesse: and he that feareth, is not perfect in loue.
There is no feare in loue, but perfect loue casteth out feare: for feare hath paynefulnesse. He that feareth, is not perfect in loue.
There is no fear in love; but perfect love casteth out fear: because fear hath torment. He that feareth is not made perfect in love.
There is no fear in love; but perfect love casts out fear, because fear has punishment. He who fears is not made perfect in love.
fear is not in the love, but the perfect love doth cast out the fear, because the fear hath punishment, and he who is fearing hath not been made perfect in the love;
There is no fear in love: but perfect love casteth out fear, because fear hath punishment; and he that feareth is not made perfect in love.
There is no fear in love: but perfect love casteth out fear, because fear hath punishment; and he that feareth is not made perfect in love.
There is no fear in love: true love has no room for fear, because where fear is, there is pain; and he who is not free from fear is not complete in love.
There is no fear in love; but perfect love casts out fear, because fear has punishment. He who fears is not made perfect in love.
There is no fear in love, but perfect love drives out fear, because fear has to do with punishment. The one who fears punishment has not been perfected in love.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og vi har erkjent og trodd den kjærligheten Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud blir i ham.
17I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag; for slik som han er, slik er også vi i denne verden.
19Vi elsker ham, fordi han elsket oss først.
20Om noen sier: Jeg elsker Gud, men hater sin bror, er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud som han ikke har sett?
21Og dette budet har vi fra ham: Den som elsker Gud, skal også elske sin bror.
6Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
7Mine kjære, la oss elske hverandre, for kjærligheten er fra Gud; og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
8Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss: Gud sendte sin enbårne Sønn til verden, for at vi skulle leve ved ham.
10I dette består kjærligheten: ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11Mine kjære, har Gud elsket oss slik, bør også vi elske hverandre.
12Ingen har noen gang sett Gud. Hvis vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er blitt fullendt i oss.
13Slik vet vi at vi blir i ham og han i oss: fordi han har gitt oss av sin Ånd.
7For Gud har ikke gitt oss en ånd av frykt, men av kraft, kjærlighet og selvbeherskelse.
5Men den som holder hans ord, i ham er Guds kjærlighet i sannhet blitt fullendt. Slik vet vi at vi er i ham.
15Elsk ikke verden eller det som er i verden. Om noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
4Dere er av Gud, mine barn, og dere har seiret over dem, for han som er i dere, er større enn han som er i verden.
14Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker søsknene. Den som ikke elsker sin bror, blir i døden.
18Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn.
20For dersom vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
21Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
18Det er ingen gudsfrykt for øynene deres.
39verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
2På dette vet vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud.
3For dette er kjærligheten til Gud: at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er seieren som har seiret over verden: vår tro.
16Slik har vi lært å kjenne Guds kjærlighet: at han la ned sitt liv for oss. Og vi skylder å legge ned våre liv for søsknene.
5Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som er gitt oss.
1Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
4Dette skriver vi til dere, for at deres glede skal være fullkommen.
5Dette er det budskapet vi har hørt fra ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.
10Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot sin neste; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
15For loven virker vrede; for der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis ta slutt.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?
1Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke kjente ham.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
28Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen; frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
10Den som elsker sin bror, blir i lyset, og i ham er det ingen snublestein.
5Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort våre synder, og i ham er det ingen synd.
4Kjærligheten er tålmodig og vennlig; kjærligheten misunner ikke, skryter ikke, er ikke oppblåst.
10Ved dette blir det åpenbart hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
11For dette er budskapet dere har hørt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.
9Om broderkjærligheten trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv lært av Gud til å elske hverandre.
22Nå som dere har renset sjelene deres ved å lyde sannheten, ved Den hellige ånd, til oppriktig søskenkjærlighet, så elsk hverandre inderlig av et rent hjerte,
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
9Frykt Herren, dere hans hellige; for de som frykter ham mangler ingenting.
4Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.