1 Kongebok 8:31
Når noen synder mot sin neste, og det blir lagt en ed på ham for å tvinge ham til å sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
Når noen synder mot sin neste, og det blir lagt en ed på ham for å tvinge ham til å sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
Når en mann synder mot sin neste, og det blir lagt på ham en ed for å la ham sverge, og han kommer og sverger ved ditt alter i dette huset,
Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
Når noen synder mot sin neste og det pålegges ham en ed, og han kommer med eden foran ditt alter i dette huset,
Når en mann synder mot sin neste, og han pålegges en ed for å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette huset,
Hvis noen forsynder seg mot sin neste, og det blir satt ham en ed for å få ham til å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette huset:
Hvis noen overtrer mot sin nabo, og en ed blir lagt på ham slik at han må sverge, og eden kommer frem for ditt alter i dette huset:
Når noen synder mot sin neste, og han blir pålagt en ed for å sverge, og eden kommer for ditt alter i dette huset,
Når noen synder mot sin neste og må sverge en ed og får edens forbannelse, når denne ed blir lagt foran ditt alter i dette huset,
Hvis noen synder mot sin neste, og en ed blir krevd av ham for å få ham til å sverge, og eden blir brakt framfor ditt alter i dette huset:
«Om en mann har gjort urett mot sin neste, og en ed blir lagt over ham for å få ham til å sverge, og denne eden bringes fram for ditt alter i dette huset:
Hvis noen synder mot sin neste, og en ed blir krevd av ham for å få ham til å sverge, og eden blir brakt framfor ditt alter i dette huset:
Dersom en mann synder mot sin neste og pålegges en ed for å bekrefte sin skyld, og han kommer for å sverge foran ditt alter i dette huset,
If someone sins against a neighbor and is asked to swear an oath, and they come and take the oath before Your altar in this house,
Hvis noen synder mot en annen og han blir pålagt å sverge en ed og eden kommer for ditt alter i dette huset,
Nemlig, naar Nogen synder imod sin Næste, og man lægger en Ed paa ham at lade ham sværge, og den Ed kommer for dit Alter i dette Huus,
If any man trespass against his neighbour, and an oath be laid upon him to cause him to swear, and the oath come before thine altar in this house:
Når en person synder mot sin neste, og det kreves en ed av ham for å avlegge ed, og eden kommer fram for ditt alter i dette huset,
If any man trespass against his neighbor, and an oath be laid upon him to cause him to swear, and the oath come before your altar in this house:
Når en mann synder mot sin neste, og det blir krevd en ed av ham for å sverge, og han kommer og sverger ved ditt alter i dette hus,
Når en mann synder mot sin neste og han blir lovet til å sverge, og eden kommer inn for Ditt alter i dette huset,
Hvis en mann synder mot sin neste, og en ed blir lagt på ham for å tvinge ham til å sverge, og han kommer for å sverge foran ditt alter i dette huset,
Hvis en mann gjør urett mot sin nabo, og må avlegge en ed, og kommer foran ditt alter for å avlegge eden i dette huset:
Whan eny ma synneth agaynst his neghboure, and taketh vpon him an ooth wherwith he byndeth him selfe, and ye ooth commeth before thine altare in this house,
When a man shall trespasse against his neighbour, & he lay vpon him an othe to cause him to sweare, and the swearer shall come before thine altar in this house,
If any man trespasse against his neyghbour, & there go an oth betweene them, and the one compel the other, and come, swearing before thyne aulter in this house:
If any man trespass against his neighbour, and an oath be laid upon him to cause him to swear, and the oath come before thine altar in this house:
If a man sin against his neighbor, and an oath be laid on him to cause him to swear, and he come [and] swear before your altar in this house;
that which a man sinneth against his neighbour, and he hath lifted up upon him an oath to cause him to swear, and the oath hath come in before Thine altar in this house,
If a man sin against his neighbor, and an oath be laid upon him to cause him to swear, and he come `and' swear before thine altar in this house;
If a man sin against his neighbor, and an oath be laid upon him to cause him to swear, and he come [and] swear before thine altar in this house;
If a man does wrong to his neighbour, and has to take an oath, and comes before your altar to take his oath in this house:
"If a man sins against his neighbor, and an oath is laid on him to cause him to swear, and he comes and swear before your altar in this house;
“When someone is accused of sinning against his neighbor and the latter pronounces a curse on the alleged offender before your altar in this temple, be willing to forgive the accused if the accusation is false.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hør da på din tjeners og ditt folk Israels bønn når de vender seg mot dette stedet. Hør du fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir pålagt å sverge, og eden blir brakt fram for ditt alter i dette huset,
23så hør du i himmelen og gjør, og døm dine tjenere ved å gi den onde igjen, la hans vei komme over hans eget hode, og frikjenn den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.
24Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
25så hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til landet du gav dem og deres fedre.
29så dine øyne er åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet om hvilket du har sagt: Mitt navn skal være der, så du hører på den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
30Hør da din tjeners og ditt folk Israels inderlige bønn når de ber vendt mot dette stedet. Hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi.
32så hør i himmelen, og grip inn og døm dine tjenere ved å dømme den skyldige skyldig og la hans gjerning komme over hans eget hode, og frikjenne den rettferdige og gi ham etter hans rettferdighet.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34så hør i himmelen, og tilgi ditt folk Israel deres synd og før dem tilbake til det landet du ga deres fedre.
35Når himmelen lukkes og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du har ydmyket dem,
4Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.
5Når han er skyldig i noe av dette, skal han bekjenne at han har syndet i det.
20Derfor: Den som sverger ved alteret, sverger ved det og ved alt som ligger på det.
21Og den som sverger ved tempelet, sverger ved det og ved ham som bor der.
22Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
2Når noen synder og gjør seg skyldig i brudd mot Herren, og lyver overfor sin neste om noe som var overgitt ham til oppbevaring, eller i en avtale, eller om noe han har tatt med vold, eller har bedratt sin neste,
3eller finner det som var tapt og lyver om det og sverger falskt—i noe som helst av alt dette som mennesker kan gjøre og synde i—
4da skal han, siden han har syndet og er skyldig, gi tilbake det han tok med vold, eller det han vant ved svik, eller det som var betrodd ham til oppbevaring, eller den tapte gjenstanden han fant,
5eller alt det han har sverget falskt om. Han skal gi det fullt ut tilbake og legge til en femtedel, og han skal gi det til den det tilkommer, den dagen han bærer fram skyldofferet sitt.
18Og: Den som sverger ved alteret, det betyr ingen ting; men den som sverger ved gaven som ligger på det, han er skyldig.
14Men dersom en mann går overmodig løs på sin neste for å drepe ham med svik, skal du ta ham bort fra mitt alter, så han dør.
8Men hvis tyven ikke blir funnet, skal husets herre føres fram for dommerne, for å se om han har lagt hånd på sin nestes eiendom.
38og hvilken bønn og inderlig bønn som helst blir båret fram av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver og en kjenner den plagen som ligger på hans eget hjerte og løfter hendene mot dette huset,
5For dersom dere virkelig retter deres veier og gjerninger, dersom dere virkelig dømmer rett mellom en mann og hans neste,
2Om en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og legger bånd på seg, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.
11skal det være en ed ved Herren mellom dem om at han ikke har lagt hånd på sin nestes eiendom; eieren skal godta det, og han skal ikke betale erstatning.
12Men hvis det blir stjålet fra ham, skal han gi erstatning til eieren.
1Når noen synder, hører en edsavleggelse med forbannelse og er et vitne – enten han har sett det eller vet om det – men ikke vitner om det, da skal han bære sin skyld.
23Derfor: Om du bringer din gave til alteret og der husker at broren din har noe imot deg,
44Når ditt folk drar ut i krig mot fienden, hvor enn du sender dem, og de ber til Herren vendt mot byen du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
45så hør i himmelen deres bønn og inderlige bønn, og før deres sak.
46Når de synder mot deg – for det finnes ingen som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fienden, så de blir ført bort som fanger til fiendens land, langt borte eller nær,
33Igjen har dere hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
4Jeg lar den gå ut, sier Herren over hærskarene. Den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn; den skal bli værende midt i huset hans og fortære det, både tømmeret og steinene.
20Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
6Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør noen av de synder mennesker pleier å gjøre og ved det gjør urett mot Herren, og den personen blir skyldig,
10Og hvis hun avla et løfte i sin manns hus eller bandt seg med en ed,
39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
9Hvis det kommer ulykke over oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.
8Men hvis mannen ikke har noen slektning å gi erstatningen til, skal erstatningen for skylden tilfalle Herren, det vil si presten, i tillegg til væren som brukes til soning, ved hvilken det gjøres soning for ham.
19Det er et skyldoffer; han har virkelig forbrutt seg mot Herren.
34Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
17Tenk ikke ut ondt i hjertet mot hverandre, og elsk ikke falsk ed. For alt dette hater jeg, sier Herren.
42(for de vil høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm), når han kommer og ber vendt mot dette huset,
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
18Dommerne skal undersøke saken nøye. Og se, hvis vitnet er et falskt vitne og har vitnet falskt mot sin bror,
29så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,