1 Samuelsbok 1:13

Norsk KJV Aug 2025

Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 24:42-45 : 42 I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går. 43 Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke, 44 og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn. 45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
  • Neh 2:4 : 4 Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
  • Sal 25:1 : 1 Til deg, HERRE, løfter jeg min sjel.
  • Sak 9:15 : 15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem; de skal fortære og legge under seg med slyngesteiner. De skal drikke og rope som av vin; de skal fylles som skåler, som hjørnene på alteret.
  • Apg 2:13 : 13 Men andre spottet og sa: De er fulle av søt vin.
  • Rom 8:26 : 26 På samme måte hjelper også Ånden vår svakhet; for vi vet ikke hva vi bør be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
  • 1 Kor 13:7 : 7 Den bærer alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Det bodde en mann fra Ramataim-Sofim i Efraim-fjellene. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efratitt.

    2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

    3Denne mannen dro hvert år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

    4Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han porsjoner til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.

    6Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.

    7Slik gikk det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, provoserte rivalen henne. Derfor gråt hun og spiste ikke.

    8Da sa mannen hennes, Elkana, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Og hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10Full av bitterhet i sjelen ba hun til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.

    12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.

  • 85%

    14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.

    15Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.

    16Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.

    17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.

    18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.

    19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.

    21Elkana og hele hans hus gikk opp for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og sitt løfte.

    22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.

    23Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en krukke vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.

    25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 1Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

  • 69%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.

    21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.

    22Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

  • 69%

    13Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.

    14Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.

  • 14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller sterk drikk, og hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde.

  • 67%

    3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ingen barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.

    4Pass nå på, jeg ber deg, at du ikke drikker vin eller sterk drikk, og ikke spiser noe urent.

  • 11Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.

  • 66%

    1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; åpenbaringer var ikke vanlige.

    2På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.

  • 66%

    15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.

  • 41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.

  • 24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:

  • 7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må heller ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.

  • 9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.

  • 15For han skal være stor i Herrens øyne. Han skal verken drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.

  • 36Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.

  • 13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er hørt; din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

  • 6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,

  • 16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.