1 Samuelsbok 1:13
Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hanna ba stille i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor mente Eli at hun var beruset.
Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.
Hanna talte i sitt hjerte. Bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor trodde Eli hun var drukken.
Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Men Hannah snakket i sitt hjerte; leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes var ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hanna ba stille for seg selv; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt. Derfor trodde Eli hun var full.
Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.
Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.
Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hanna talte inni seg; kun leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
Hannah was speaking in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard. Therefore, Eli thought she was drunk.
Hanna ba stille inne i seg; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var full.
Thi Hanna, hun talede i sit Hjerte, kun hendes Læber rørte sig, men hendes Røst hørtes ikke; derfor holdt Eli hende for (at være) drukken.
Now Hannah, she spake in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.
Hanna snakket i sitt hjerte, bare leppene beveget seg, men stemmen hennes hørte man ikke; derfor trodde Eli at hun var beruset.
Now Hannah spoke in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she was drunk.
Nå snakket Hanna i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var full.
Hanna talte i sitt hjerte, bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke, så Eli trodde hun var beruset.
Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var full.
For Hannas bønn kom fra hjertet, og selv om leppene hennes beveget seg, kom det ingen lyd. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
for Anna spake in hir hert, hir lippes onely moued, but hir voyce was not herde. Then thoughte Eli she had bene dronken,
For Hannah spake in her heart: her lips did moue onely, but her voyce was not heard: therefore Eli thought she had bene drunken.
For Hanna spake in her hearte, & her lippes did but moue onely, but her voyce was not hearde, & therfore Eli thought she had ben drunken.
Now Hannah, she spake in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.
Now Hannah, she spoke in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.
and Hannah, she is speaking to her heart, only her lips are moving, and her voice is not heard, and Eli reckoneth her to be drunken.
Now Hannah, she spake in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.
Now Hannah, she spake in her heart; only her lips moved, but her voice was not heard: therefore Eli thought she had been drunken.
For Hannah's prayer came from her heart, and though her lips were moving she made no sound: so it seemed to Eli that she was overcome with wine.
Now Hannah spoke in her heart. Only her lips moved, but her voice was not heard. Therefore Eli thought she had been drunken.
As for Hannah, she was speaking in her mind. Only her lips were moving; her voice could not be heard. So Eli thought she was a drunkard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det bodde en mann fra Ramataim-Sofim i Efraim-fjellene. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efratitt.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Denne mannen dro hvert år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han porsjoner til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.
6Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.
7Slik gikk det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, provoserte rivalen henne. Derfor gråt hun og spiste ikke.
8Da sa mannen hennes, Elkana, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Og hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Full av bitterhet i sjelen ba hun til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.
15Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
21Elkana og hele hans hus gikk opp for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og sitt løfte.
22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en krukke vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
1Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.
22Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
13Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
14Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller sterk drikk, og hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ingen barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.
4Pass nå på, jeg ber deg, at du ikke drikker vin eller sterk drikk, og ikke spiser noe urent.
11Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.
1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; åpenbaringer var ikke vanlige.
2På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:
7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må heller ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.
9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.
15For han skal være stor i Herrens øyne. Han skal verken drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.
36Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er hørt; din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.