2 Krønikebok 6:9
Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.’
Du skal imidlertid ikke bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.'
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer fra deg, skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset, din sønn, som skal komme fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som utgår fra ditt legeme, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
«Likevel skal du ikke bygge huset; det er din sønn, den som skal komme fra dine ledd, som skal reise et hus til ære for mitt navn.»
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, som skal komme fra din egen kropp, han skal bygge huset for mitt navn.’
However, you shall not build the house; instead, your son, who will come from your body, he shall build the house for My name.'
Men det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme; han skal bygge et hus for mitt navn.'
Dog skal du, du ikke bygge det Huus, men din Søn, den, som skal udgaae af dine Lænder, han skal bygge mit Navn det Huus.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal komme fra din slekt, han skal bygge huset for mitt navn.
Nevertheless, you shall not build the house; but your son who shall come from your loins, he shall build the house for my name.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er en etterkommer av deg, han skal bygge huset for mitt navn.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
howbeit thou shalt not buylde the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, shal buylde the house vnto my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, he shall buylde an house vnto my Name.
Notwithstanding, thou shalt not buyld the house: but thy sonne which is proceeded out of thy loynes, he shall buylde an house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your loins, he shall build the house for my name.
but thou dost not build the house, for thy son who cometh forth out from thy loins, he doth build the house for My name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
But you yourself will not be the builder of the house; but your son, the offspring of your body, he it is who will put up a house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your body, he shall build the house for my name.'
But you will not build the temple; your very own son will build the temple for my honor.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
5David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren, må være overmåte prektig, til ry og ære i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for det. Så forberedte David i rikt mål før sin død.
6Så kalte han på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
9Se, en sønn skal fødes deg; han skal være en fredens mann. Jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring; for hans navn skal være Salomo, og i hans dager vil jeg gi Israel fred og ro.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en mann av krig og har utøst blod.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
11og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Også kunngjør Herren for deg at han vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er omme, og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil la tronen for hans kongedømme stå fast til evig tid.
6Og han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
12Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for Davids, din fars, skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
3Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds, navn på grunn av krigene som omgav ham på alle kanter, inntil Herren la dem under hans føtter.
18Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
2Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
6Men hvem kan bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus – annet enn for å brenne offer for hans ansikt?
11HERRENS ord kom til Salomo og sa:
12Når det gjelder dette huset som du bygger: Dersom du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine dommer og holder alle mine bud og vandrer etter dem, da vil jeg oppfylle mitt ord overfor deg, det jeg talte til David, din far.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
10Ta deg i akt nå, for Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdommen. Vær sterk og gå i gang.
1Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han alene som Gud har utvalgt, er ennå ung og veik, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus å bo i, et fast sted for deg å ha din bolig til evig tid.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal stå fast til evig tid.
47Men Salomo bygde ham et hus.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, valgte jeg ikke noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
8Gå opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.