Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
Men i denne saken, måtte HERREN tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons tempel -- når jeg bøyer meg i Rimmons tempel, måtte HERREN tilgi din tjener i denne saken.
Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
But may the LORD forgive your servant in this one matter: When my master enters the temple of Rimmon to bow down, and he is leaning on my arm and I bow there also—when I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.'
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
(Anlangende) denne Sag, da ville Herren forlade din Tjener det, naar min Herre gaaer ind i Rimmons Huus at tilbede der, og han hælder sig til min Haand, og jeg nedbøier mig i Rimmons Huus; naar jeg (saa) nedbøier mig i Rimmons Huus, da ville Herren forlade din Tjener (det, som skeet er) i denne Sag.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."
In this thing may the LORD pardon your servant, when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down in the house of Rimmon, may the LORD pardon your servant in this thing.
I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmonshuset for å bøye seg der, og han støtter seg til min hånd, så bøyer jeg meg også i Rimmonshuset, må Herren tilgi din tjener denne ene tingen.'
Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
Men må Herren nå tilgi din tjener for én ting: Når min herre går inn i Rimmon-huset for å tilbe der, støttet til min arm, og jeg bøyer meg i Rimmon-huset, må Herren tilgi din tjener for dette.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
That the LORDE maye be gracious vnto thy seruaunt, yf I worshippe in the house of Rimmon, wha my lorde goeth there in to ye house to worshippe, & leaneth vpon my hande.
Herein the Lorde bee mercifull vnto thy seruant, that when my master goeth into the house of Rimmon, to worship there, and leaneth on mine hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I doe bowe downe, I say, in the house of Rimmon, the Lord be mercifull vnto thy seruant in this point.
But herein the Lorde be mercyfull to thy seruaunt, that when my maister goeth into the house of Rimmon for to worship there, and leaneth on my hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I do bowe downe I say in the house of Rimmon, the Lorde be mercyfull vnto thy seruaunt because of this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, [that] when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
In this thing Yahweh pardon your servant: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Yahweh pardon your servant in this thing.
For this thing Jehovah be propitious to thy servant, in the coming in of my lord into the house of Rimmon to bow himself there, and he was supported by my hand, and I bowed myself `in' the house of Rimmon; for my bowing myself in the house of Rimmon Jehovah be propitious, I pray thee, to thy servant in this thing.'
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
But may your servant have the Lord's forgiveness for this one thing: when my master goes into the house of Rimmon for worship there, supported on my arm, and my head is bent in the house of Rimmon; when his head is bent in the house of Rimmon, may your servant have the Lord's forgiveness for this thing.
In this thing may Yahweh pardon your servan: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon. When I bow myself in the house of Rimmon, may Yahweh pardon your servant in this thing."
May the LORD forgive your servant for this one thing: When my master enters the temple of Rimmon to worship, and he leans on my arm and I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na’aman ble vred, dro sin vei og sa: Se, jeg tenkte: Han vil sikkert komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden over stedet og gjøre den spedalske frisk.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
13Da kom tjenerne hans bort til ham og sa: Far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg, og bli ren!
14Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Huden hans ble som huden til et lite barn, og han ble ren.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
19Han sa til ham: Gå i fred. Så dro han bort fra ham et lite stykke.
20Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
21Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var høyt aktet av sin herre og ansett, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Han var en tapper kriger, men han var spedalsk.
2Arameerne hadde dratt ut i streiftog og ført bort en liten jente fra Israels land; hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
5Da sa Arams konge: Gå, dra av sted! Jeg skal sende et brev til Israels konge. Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
23Na’aman sa: Vær så god, ta to talenter! Han ba ham inntrengende og knyttet to talenter sølv i to sekker, med to klesskift, og la det på to av tjenerne sine; de bar det foran ham.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
25Han gikk inn og sto framfor sin herre. Elisa sa til ham: Hvor har du vært, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
27Derfor skal Na’amans spedalskhet hefte ved deg og din ætt for alltid. Og han gikk ut fra ham, spedalsk, hvit som snø.
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
20For din tjener vet at jeg har syndet. Se, derfor er jeg i dag den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
25Så tilgi nå, jeg ber deg, min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.
6Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
27så hør du fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og send regn over landet du har gitt ditt folk til arv.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
20Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
30Da sa han: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber deg, for de eldste i mitt folk og for Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.