2 Samuelsbok 13:25

Norsk KJV Aug 2025

Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke er til byrde for deg. Han trengte på, men kongen ville ikke gå, men velsignet ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.

  • Norsk King James

    Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir til besvær for deg. Selv om han ba ham, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om Absalom presset på, ville David ikke dra med, men han velsignet ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi skal ikke alle komme, for ikke å bli en byrde for deg.' Selv om Absalom ba inntrengende, ville han ikke gå, men han velsignet ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The king replied, 'No, my son. All of us should not go; we would only be a burden to you.' Although Absalom urged him, he refused to go, but he gave him his blessing.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Kongen sagde til Absalom: Nei, min Søn, Kjære, lad os ikke alle gaae, at vi ikke skulle besvære dig; og der han nødte ham, vilde han dog ikke gaae, men velsignede ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • KJV 1769 norsk

    Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle dra, for det ville bli for tungt for deg. Selv om han presset ham, ville kongen ikke dra, men han velsignet ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go now, lest we be a burden to you. And he urged him; however, he would not go, but blessed him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi bør ikke alle gå, for å ikke være en byrde for deg.' Selv om han presset på, ville han ikke gå, men han velsignet ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But the kynge sayde vnto Absalom: No my sonne, let vs not all go, lest we be to chargeable vnto the. And he wolde nedes haue had him to go, howbeit he wolde not, but blessed him.

  • Geneva Bible (1560)

    But the King answered Absalom, Nay my sonne, I pray thee, let vs not goe all, lest we be chargeable vnto thee. Yet Absalom lay sore vpon him: howbeit he would not go, but thaked him.

  • Bishops' Bible (1568)

    The king aunswered Absalom: Nay my sonne, I pray thee let vs not go all, lest we be chargeable vnto thee. And Absalom laye sore vpon him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Webster's Bible (1833)

    The king said to Absalom, No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to you. He pressed him: however he would not go, but blessed him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king saith unto Absalom, `Nay, my son, let us not all go, I pray thee, and we are not too heavy on thee;' and he presseth on him, and he hath not been willing to go, and he blesseth him.

  • American Standard Version (1901)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • American Standard Version (1901)

    And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go, or the number will be over-great for you. And he made his request again, but he would not go, but he gave him his blessing.

  • World English Bible (2000)

    The king said to Absalom, "No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to you." He pressed him; however he would not go, but blessed him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But the king said to Absalom,“No, my son. We shouldn’t all go. We shouldn’t burden you in that way.” Though Absalom pressed him, the king was not willing to go. Instead, David blessed him.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:2-3 : 2 Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten. 3 Men han ba dem inntrengende; så svingte de inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
  • Dom 19:7-9 : 7 Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, og han overnattet der igjen. 8 På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste. 9 Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem. 10 Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
  • Rut 2:4 : 4 Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
  • 2 Sam 14:22 : 22 Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
  • Luk 14:23 : 23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
  • Luk 24:29 : 29 Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
  • Apg 16:15 : 15 Da hun og hele hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: Hvis dere holder meg for å være tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der. Og hun overtalte oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?

    27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.

    29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.

    30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.

  • 81%

    23Etter to hele år hadde Absalom saueklipping i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.

  • 79%

    23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.

    24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.

    25I hele Israel fantes det ingen som ble så høyt rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke noe lyte på ham.

  • 77%

    32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.

    33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 77%

    4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.

    5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.

  • 4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

  • 74%

    28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.

    29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.

  • 74%

    32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.

    33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 74%

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

    3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.

    4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.

    5Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.

    6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.

    7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.

  • 17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?

  • 73%

    36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.

    38Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.

    39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.

  • 12Men mannen sa til Joab: Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg og Abisjai og Ittai: Pass på at ingen rører den unge Absalom.

  • 21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.

  • 9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.

  • 72%

    29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.

    30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

  • 72%

    14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.

    15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.

  • 34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.

  • 7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.

  • 72%

    9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.

    10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?

  • 29Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.

  • 1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 6Faren hans hadde aldri irettesatt ham ved å si: Hvorfor har du gjort dette? Han var også en meget vakker mann, og hans mor hadde født ham etter Absalom.

  • 24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.

  • 4Han sa til ham: Hvorfor er du, som kongens sønn, mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.

  • 70%

    33Til ham sa David: Hvis du følger med meg, blir du meg til byrde.

    34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.

  • 5Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.